Valpeshow i Drammen - Hvilken dag det ble!

Hermína på Valpeshow
Endelig kom dagen da alle urokråkene i Charlottes mage skulle ut. På vei til Solberghallen var det ganske stille i bilen.

Vår utgave av Duracellhunden skulle temmes, dette var Hermínas store prøve på å være sammen med mange andre hunder i mange timer - og få masse miljøtrening. Charlotte skulle få teste om kontakt og ståtreningen hadde gitt resultat, og hvordan det fungerte under ukjente forhold.



I utstillingsringen var Charlotte preget av alle fuglene som ville ut på en gang, mens Hermína viste seg fram som om hun aldri hadde gjort annet. Hun presenterte seg godt, sto og holdt kontakt. Sammen gikk de ut med BIR-valp sløyfen og stolheten lyste av ekvipasjen.



Hundeutstilllinger medfører ofte endel venting, det ble også tilfelle i Drammen. Nå i etterkant gjør det ingenting. Siden Hermína ble BIR-valp, skulle hun inn i gruppefinalen senere. Charlotte oppdaget at det fremdeles var endel av fuglene som ikke hadde fløyet.



Gruppefinalen var igang og den ene ekvipasjen etter den andre ble ønsket lykke til videre. Der sto de da, Charlotte og Hermína - og en ekvipasje til................. and the winner is HERMÍNA!!!!!



I BIS-finalen ble det ingen plassering. Men for en erfaring for de to debutantene!!! Og sannheten er at jeg er ganske stolt som pappa og hundeeier.

Det var agilityringer også i Drammen.
Vi var jo likevel på plassen og da kan jo ikke slike ringer være uprøvd. Askur og jeg var påmeldt i hopp og agilty. Siden vi bare hadde startet en gang tidligere, kjente jeg spenningen stige i kroppen mens jeg så de bygde banen "vår". Men samtidig en herlig ro. Vi er jo så heldige at vi trener med en gjeng som har mye erfaring fra konkuranser og kunnskap om agility. Jeg kjente at det har gitt meg veldig mye.

Klare til start i hopp. Syntes vi gikk et godt løp og klarte oss fint gjennom utfordringer som mange sleit mye med. Holdt nesten inn, men et par hopp før mål, var det en pinne som Askur mente det ikke skulle hoppes over. For å rette opp vegringen skulle vi ta det engang til, da hoppet Askur over - men feil vei. ---- og vips. DISK.



Så var vi klare for start i agility. Fin bane, alt gikk bra. Dette var morro. Ikke mange hinder igjen, "bare" å løpe over stigen, et par hopp og ferdig.

Men så var det stigen, bra start. Da var det stopp.... en gang til, samme greia og disk. Til slutt kom Askur så høyt opp at han så toppen, da kom vi over. Vi gjennomførte løpet og resten gikk helt fint.

Dermed har jeg opplevd det som så mange snakker om, - kjempefornøyd med løpet, men disket. Vi skal trene masse på vippe og stige fremover for å få tilbake tryggheten med de hinderne, da er vi klare igjen. - For gode løp uten disk.

Bare 6 dager igjen…

På søndag skjer det… Da skal Hermína og jeg debutere i utstillingsringen… Hjelp…!?!?! Må si jeg gruer meg litt.
Åssen skal dette gå… Må begynne å trene Hermína til og gå med utstillingsbånd, og det er et prosjekt i seg selv…
Prøvde litt istad, men fant fort ut at Askur skal få lov til å sitte i bilen når Hermína skal i ringen. Han tok helt av her, og bare fyra henne opp… Og ikke nok med det, men han skulle opp på meg hele tiden… Men det går nok bra, han må bare forstå at det er ikke alt han kan være med på…

Må si jeg er veldig spent på åssen kritikk ho får, ho vokser jo i alle retninger om dagen… Men sånn skal dem vel være når de er små… Husker jo at det var perioder hvor Askur ikke var til å vise fram også… Så skal vel være sånn… Men ho har begynt å få pels nå da, spennende å se åssen den blir tilslutt…

Men uansett resultat, så er det jo utrolig bra sosialiserings-trening for Hermína… Så får ha fokus på det, og ta det som det kommer ツ

 

 

Hmmm, jaja… Nå er sommeren i allefall på vei…

Onsdag var pappa og André ute å brant litt grass… Og Hermína fikk årets første skaumann, flåttange, kaubjønn, skogbjørn, tege, hantikk, blodmidd, kinnflått, påte, sugar… Kall den hva du vil… Jeg har en gang hørt: Kjært barn har mange navn… Veit ikke helt om jeg kan si meg enig i at det gjelder i dette tilfellet!?!?!

Flått

Skogflåtten er sårbar for tørke. Størst forekomst vil det være på fuktige steder med gress, små busker, kratt og i åpen skog med god bestand av hjortedyr. På steder der hjortedyrene ligger og hviler kan antallet flått være meget høyt. I Norge er skogflåtten som hovedregel i aktivitet i perioden fra april til november.

Flått som smittespreder

Skogflåtten er regnet som den verste smittesprederen blant blodsugerne i de nordlige delene av Europa. Den vanligste sykdommen som overføres med skogflått i Norge er Lyme borreliose som skyldes bakterier i slekten Borrelia. Antallet flått som er infisert med denne bakterien varierer mye selv innenfor begrensete områder. Bakterien kan overføres fra flåtten til mennesker etter bare noen timer, men størst risiko er det når flåtten sitter festet i mer enn 24 timer.  Sykdomstegnene kan være nedsatt allmenntilstand, leddplager, smerter, eventuelt også hevelse, rødme og varme over leddene, muskelsmerter og utslett i et stort område. Utslettet ligner på det opprinnelige utslettet rundt bittstedet. Mer alvorlige komplikasjoner er hjernehinnebetennelse, halvsidig ansiktslammelse, betennelser i hjerteposen, hjertemuskelen eller ledd.

Også hunder kan bli syke av flåttbitt hvis de smittes av Borrelia-bakterier. De vanligste symptomer på smitte hos hunder er at hunden ikke vil spise, den virker nedstemt og "ute av humør", den har smerter i ett eller flere ledd og halter derfor på ett eller flere bein, samt at den har feber.

 

Både larver, nymfer og voksne flått suger blod av mennesker

Mange er av den oppfatning at det bare er de voksne hunnflåttene som suger blod av mennesker. Bakgrunnen for denne oppfatningen er at det er de voksne flåttene som er lette å oppdage, samt at de sitter godt festet i huden. Det er imidlertid slik at det er vanligst med larver og nymfer på mennesker. Larvene er så små og sitter så løst at de lett kløs av uten at man blir klar over at de har bitt seg fast. Nymfene, som er noe større, ramler også lett av når man klør seg. De små larvene og nymfene kan også rett og slett være vanskelig å oppdage på grunn av den lille størrelsen de har. Det er spesielt nymfestadiet som er regnet for å utgjøre den største risikoen når det gjelder borreliose hos mennesker.

Forebygging og bekjempelse

Det er som regel ikke mulig å foreta en bekjempelse av flått i naturen. En kjemisk bekjempelse vil kunne ha dramatiske konsekvenser for miljøet. For å redusere forekomsten av flått kan det hjelpe noe hvis man fjerner høyt gress, busker og kratt. På enkelte øyer med store flåttproblemer kan det hjelpe hvis man fjerner hjortedyr, som er verter for de voksne flåttene.

For å redusere muligheten for flåttbitt bør man bruke lange bukser og være godt tildekket ved anklene når man ferdes på områder med mye flått. Bruk av myggmidler som inneholder DEET eller Icaridin på klærne reduserer også risikoen for flåttbitt. Hvis man bruker lyse klær, er det lettere å oppdage eventuelle flått. Man kan også redusere risikoen for flåttbitt ved å gå på stier i områder med mye flått, i stedet for å gå på steder med høyt gress, lyng og kratt. Hos veterinæren kan man få resept på midler mot flått som man kan bruke på hunder og katter.

Det er viktig å kontrollere seg selv, samt dyr som hunder og katter, når man kommer hjem etter en tur i områder med flått. Husk at flåtten gjerne oppsøker skjulte og tynnhudede steder som for eksempel knehaser, lyske, armhuler og området bak ørene. De kan imidlertid også finnes andre steder på kroppen.

(http://www.fhi.no/eway/default.aspx?MainArea_5661=5568:0:15,1895:1:0:0:::0:0&MainLeft_5568=5544:58877::1:5570:1:::0:0&pid=233&trg=MainLeft_5568)

En liten tur til Tønsberg…

Fredag 9.april bestemte vi oss for å ta med Hermína og Askur en liten tur til by’n… Det var jo knallvær ute og Hermína trenger jo litt by-trening, så da var det bare å ta plass i bilen og sette snuta mot Tønsberg ツ

Vi parkerte på brygga, og fant ut at vi skulle ta en tur opp i by’n først. Så vi gikk oppover til torvet og videre bort til Haugar… Derfra begynte vi å bevege oss nedover mot brygga igjen. Og tilslutt fulgte vi brygga bort til bilen.
På veien gikk vi forbi noen metall-trapper, disse var utrolig skumle, så blir nok noen flere byturer framover for å trene på disse… Og gangbrua er også skummel, spesielt jo lenger ut på den vi kommer… Da kryper Hermína på magen bortover…
Men bortsett fra trappa og gangbrua er jo veldig flink til å gå i by’n, ho bryr seg ikke om andre mennesker, sykkelister osv… Bortsett fra at det lukter noe over alt da ツ

God Helg, kos dere i fin været ツ

 

Noen vårbilder fra Tønsberg:

 

 

Påsken 2010 ツ

Denne påsken så det ut som det kom til å bli skikkelig inne påske, i allefall i følge værmeldingene… Hmmm, ville jo ha skikkelig påskevær!!!!! Jaja, været får man jo ikke gjort noe med da, men kjenner jo at det påvirker humøret bare bittelitt… Ikke bare mitt altså, men merker det faktisk på hundene også. De blir mye roligere, skal bare kose og sove… Og vil nesten ikke ut å tisse… Har en viss forståelse for det da, men sånn er det bare…

Vi startet påsken med klikkerkurs på onsdagskveld… Siden dette var siste kurs kveld hadde Nina tatt fram skateboardet… Nå skulle hundene lære å skate… Hmmm, litt skeptisk… Men latteren satt løst og det dukket opp noen overraskelser ツ Noen av hundene var jo naturtalenter ツ
Hermína overraska ho også… Først var det ikke lyd i henne når vi gikk inn i hallen, så må jo si jeg blei litt fornøyd da!!! ツ Og når vi skulle begynne å nærme oss skateboardet gikk det jo veldig bra… Og selvom det beveget på seg og lagde litt lyd var det jo helt greit ツ Da kjente jeg at klumpen i magen løsnet litt… Blei litt stolt… ツ Men jeg må huske på at ho fortsatt er liten, ho er jo bare 5 mnd (7.april)… Og det er litt lett og glemme noen ganger…

Skjærtorsdag var ikke været helt på topp her, så vi bestemte oss for å ta en liten tur til Klostervann… Men da vi kom ut på jordet, gikk vi rett igjennom snøen… Og ikke nok med det, men det var bare vann under snøen… Ikke bra… Så blir en stund til vi beveger oss utpå der igjen… Så nå vil jeg ha SOOOOL så det kan tørke opp litt… Så vi satte hundene i bilen og kjørte til Trollsvann i steden. Der var det helt greit å gå innover, men parkeringsplassen var ikke akkurat til å skryte av… Bare søle, bløtt og vått…
Men vi fikk gått en liten tur da ツ

Etter frokosten på langfredag ringte vi inn til Blaker for å høre om det var noen hjemme der… Og det var det, så da bestemte vi oss for å ta en tur innover for å hilse på, og ikke minst for at Hermína skulle få hilse på Simi og Smira.
Bilturen innover gikk kjempe bra, men det å kjøre bil er jo ikke noe problem… Så lenge det er litt fart på bilen… Hermína er rar når det gjelder det… ツ tihi…
Når vi svingte inn veien til Anne Lin, var det en som reagerte baki bilen… Askur kjente seg igjen. Nå var vi på vei til MAMMA ツ
Askur har alltid vært veldig glad i Anne Lin, ho har en spesiell plass i hjerte hans. Så fort han hører stemmen hennes går han trill rundt seg selv opp til flere ganger, det er ganske morsomt å se på… Prøve å få filmet det en gang ツ
Etter at første hilsen var over, merket vi nesten ikke at det var fire islendinger der… Det var utrolig moro å se hvordan Hermína leste og kommuniserte med de andre… Vi har tenkt litt på det, i forhold til at ho har litt mye lyder i seg… Men det var jo ikke noe problem ツ blei litt letta da, tihi…
Vi gikk inn litt etter at hundene hadde fått hilst og løpt litt fra seg, men etter en liten stund kledde vi på oss og gikk en deilig tur… Været var litt vekslende, så på turen hadde vi både regn, sol og hagl… Men det var utrolig deilig å gå, og ikke minst se åssen hundene storkoste seg sammen ツ Og blir bare mer og mer imponert over farta til Hermína… Blir spennende å følge utviklinga av den framover… ツ Men begynner å lure på om jeg klarer å holde følge med henne etterhvert… Hmmm… Jaja, vi får se…

Påskeaften bestemte vi oss for å prøve Trollsvann igjen… Denne gangen tok vi med oss André og Katrine også. Satte oss i bilen og kjørte… Da vi kom til parkeringsplassen var det første vi så en ambulanse… Så så vi bade politi og brannbil også… Hmmm, vi blei jo litt nysgjerrige da… Men vi spurte om det var øvelse og om vi kunne gå tur, men da fikk vi beskjed om at det var ikke øvelse denne gangen… Så vi måtte snu og kjøre et annet sted, for helikopteret skulle lande om et par minutter…
Det viste seg heldigvis at det ikke var noen som hadde gått igjennom isen… (http://www.sb.no/nyheter/full-utrykning-ble-avblast-1.5145847)
Vi kjørte litt lenger ned, og fant en annen traktor vei som vi gikk på i steden… Blei en kort tur da, men hundene koste seg og vi fikk jo beveget oss litt da ツ

 

Bilder:

Siste kurskveld

  Første mann ut var Cisco…


Så fikk Lotta prøve seg…

Så var det Freia sin tur…


Og tilslutt var det Hermína sin tur til å prøve…


… eller fristelsen blei for stor for Nina, ho måtte prøve seg helt til slutt…

 
Besøk hos Anne Lin, Simi og Smira

Askur og Hermína leker litt, mens mamma Simi passer litt på…

Smira følger med på hva Hermína holder på med.

Smira av Alvedans


Anne Lin og Simi av Holteheia

Hermína koser seg i armkroken til Anne Lin, mens Smira undersøker litt…

Askur må også kose litt med Anne Lin…

Se å få kasta den snøballen da…!!!

Mor og datter på en liten løpetur…

Smira sitter og følger med, greit å ha litt oversikt…

Johoo, her kommer jeg…


Er det noen godbiter å få her da tro…

 Kan prøve her også vi…

Kan hjelpe deg med å ta bilder jeg altså…

Trur kanskje det skjer noe spennende her… Hmmm…

Simi og Hermína sitter pent og venter… Kan jo hende det kommer noen godbiter…

Ute på tur… Det er moro og løpe altså…

Hva er det for noe spennende nedi der da…

Smira ELSKER vann… Prøver gjerne å fange det også…

 Er det noe godbiter å få her da tro…

“Trollsvanns”-tur

 
Pappa og Askur

Mamma, Katrine og André leder ann…




Pappa og Hermína leker litt…



Johooo, her kommer jeg… Den snøballen er min…


Askur, kom igjen da…

Ok, jeg kommer…

Men pass deg, nå tar jeg deg…

Snøball er bare super moro altså…





Hva prater dere om da????






 



… og der landet jeg…






Sjekk det bildet da…

 
Noen filmsnutter…