Islandshundene Askur og Hermína

Hei igjen alle sammen...

2012-01-23T12:58:00.001+01:00

Oi... Det har jo nesten gått et helt år siden siste blogginnlegg... Men nå kommer det snart en liten (les;STOOOR) oppdatering. Er en del som har skjedd på et år, så det kommer litt etter litt, men lover at jeg skal skjerpe meg...

Deilig vårvær - og forblåste fjelltopper

2011-02-05T13:57:00.005+01:00

I varmen fra sola, lot vi oss friste til å bestige en av de nærmeste fjelltoppene. Fra toppen av Storås er det utsikt til langt inn på Østfoldsiden. Det varmet så deilig i sola og snøen smeltet som om det skulle være påske.

Rett og slett et fantastisk turvær. Jeg valgte å klatere opp til toppen på et sted jeg aldri tidligere har gått, heldigvis hadde noen gått der med truger tidligere.

Veien opp var bratt, og snøen som hadde begynt å bli bløt gjorde at det ble en aldri så liten utfordring. Det var godt å ha Hermína i langline, fikk litt ekstra drahjelp oppover.

Etterhvert som vi nærmet oss toppen fikk vi merke vinden. Frisk var det rett og slett, sporene vår blåste igjen etter noen få minutter. Vel oppe tok vi en kort, men velfortjent pause.

Utsikten derfra er veldig fin, men der oppe ble vi ikke lenge - det var skikkelig vinterlig.

Etter vel tre timer var vi tilbake hjemme, da skal jeg si det smakte godt med nytrukket kaffe som sto på bordet da vi kom. Jammen er jeg heldig som får sånt stell. Det var tre møre kropper som ikke følte det store behovet for de store fysiske utskjeielsene etterpå. Men for en tur vi hadde hatt.

God helg.

Follo - Årets første AG-stevene

2011-01-26T22:32:00.004+01:00

Med fjorårets avslutning på agilitybanen, var det ganske spennende å sette kursen mot Flatebyhallen en tidlig lørdagsmorgen i januar. Da fjorårets sesong startet for oss, var det vår i luften. Men skal vi nå de målene jeg håper vi skal oppnå i 2011, må vi jo komme i gang.

Jeg visste at det skulle mange kjente til Follo og at de islandshundene Vina og Wilja skulle starte i mellomklassen. Tove hadde også med seg Barfi, som uheldigvis hadde fått to startnummer bak oss. - Så det løpet fikk jeg desverre ikke sett. Men det kommer nok flere muligheter.

Dagen gikk med til endel venting, og jeg var litt spent på åssen jeg fungerte. Da det endelig ble klart for briefing for vårt agilityløp og jeg kjente at det var ganske greit med meg, var det bare å satse alt fra start.

Askur var minst like klar som meg, og vi kom ganske bra i gang. Fikk også en rimelig grei slalom - kan være at det "spøkelse" er borte - eller på vei til å forsvinne. Jeg kjente underveis at jeg "hakket" litt i bevegelsene mine, men fikk Askur med meg og vi fikk også ganske bra fart.

Det værste var lagt bak oss, for vippa først og stigen etter, har gitt litt utfordringer i løp tidligere. Nå var de passert, og på en måte som jeg var veldig godt fornøyd med. Som kjent har vippa vært en utfordring, det løste jeg ved å kjøpe en vippe så vi kunne trene hjemme. - Resultat - vippe er BELØNNING! Da vi skulle ut av siste rør, var jeg nok litt ivrig - skulle hatt mer is i mangen og ventet litt på Askur. Fikk han litt for langt bak meg - han så VIPPA! - JIPPI!

Disk!!!!! En god disk! Er veldig fornøyd, jeg fikk sett hva jeg må passe på, og så må jeg prøve å huske det da........ Men vi gikk av banen med godfølelsen inne.

Så etter noen kopper kaffe, litt mat og prat med kjente. Var vi igjen klare til ny briefing. Nå var det hopp. Et par steder måtte jeg kjenne på løsningene, og på det ene stedet fikk jeg ikke helt bestemt meg. DUMT! Jeg syns vi fikk til en rimelig god start, og et par små justeringer før slalomen - fikk til en ny god slalom. Farten var jeg også fornøyd med. Det suste mot mål, dervar vi brått fremme ved det hoppet som jeg ikke helt hadde bestemt hvor jeg skulle være. Det var en ny læring for meg. Sånt må jeg få orden på! Askur fortjener jo ikk at vi stadig disker rett før mål. Men igjen VELDIG godt fornøyd med løpet.

En trivelig dag i Flatebyhallen. Og ........ det var definitivt bare starten på årets sesong :-)

Hipp Hipp Hurra for Hermína som fyller 1 år i dag!!!

2010-11-07T00:24:00.001+01:00

Tenk at det er gått et helt år allerede, siden vi fikk melding fra Danmark om at Stina hadde fått valper… Jeg forstår ikke helt hvor tiden har blitt av, men takk for at jeg har fått lov til å være en del av det første året i livet ditt.
Du er verdens nydeligste jente som sjarmerer alle og enhver, og jeg har aldri vel egentlig aldri sett ei som har så mye energi som deg. Og de dådyr-øynene dine, sjarmerer alle. Men du kan være en liten bølle også, men hender at man må dra på smilebåndet da også…
Gleder meg til de neste årene sammen med deg!!!!

Gratulerer så mye med dagen jenta mi.

Noen “ få” bilder fra Hermínas første år:

Melsomstevnet 2010

2010-10-25T11:52:00.004+02:00

Søndag morgen var bilen pakket og klar. Vi skulle på årets siste agilitystevne, Askur og Hermína var også "pakket" og klare. Spenning i kroppen og kribling i magen, ja - men likevel ganske rolig kjente jeg.

Fatter'n er stolt - og Askur har hatt en fin dag på banen

Askur og jeg skulle starte i agility og hopp klasse 1 (stor). En stund har vi trent på "mellom" for å øke fart og motivasjon, nå skulle det testes. - Og hvordan ble det da med riv? Selv om det var påmeldt 51 stk i agilty, gikk det fort. Vi gjorde oss klare - og så var det vår tur :-) Askur var klar! Og jeg var klar! Vi fikk en fin start og det gikk såååååå bra, jeg kjente at jeg begynte å "flyte" gjennom banen - første utfordring var slalom - ville den gå bra i dag? JODA! Her var det bare å gi på.... Det var en fryd, og jeg kjente en utrolig glede. For å lykkes, må man holde fokus til mållinjen er passert, det fikk jeg smertelig erfare!!!!!!!!!!!! Nest siste hinder var stigen - og jeg slappet av, for med stige og et siste hopp, var vi jo "allerede i mål" NEEIIIII - det var vi ikke! Jeg surret til en vegring på stigen og dermed røyk nappet i agility :-((

101024 THK Askur AG1.
12. plass.

Jeg var så fornøyd med løpet, men samtidig sååååååå ergelig på meg selv at - jeg vil ikke skrive det her hvor forbannet jeg var - og samtidig var jeg helt utrolig vannvittig stolt over det Askur og jeg hadde gjort. Det gnagde og gnagde utover dagen.

101024 THK Askur Lag(disk)

Vi gikk lag for første gang i konkuranse - det var et forløsende løp, selv om vi disket - og det gjorde laget også. I det løpet fikk jeg liksom ut det jeg hadde av frustrasjon i hodet mitt.

Vi var nullstilt og skulle starte i hopp. På nytt var Askur klar - og jeg var i hverfall klar. Nå da............ Vi kom i gang, og det gikk jo bra denne gangen også.......... :-)))))) JIPPI.

Nå gjaldt det å ikke miste fokus - og ville slalomen gå like bra denne gangen??? Farlig med sånne ting i hodet, men løpet gikk bra for oss begge..... - der var endelig slalomen og igjen gikk det bra :-)) Hold fokus, hold fokus - var tanker som gikk gjennom hodet mitt da - Jeg klarte å holde fokus!!!! :-)) og Askur bare løp......... ÅÅÅÅÅÅ - for en følelse som strømmet gjennom meg da vi passerte mållinjen og jeg visste at vi hadde gått uten feil eller vegring.

101024 THK Askur H1
3.plass og napp

Da var det tiden da, når jeg så den - kjente jeg at håpet om napp skjøt fart gjennom hodet - nå måtte jeg vente til resultatene kom. VI HADDE KLART DET - Gleden som jeg da kjente, blandet seg meg en liten klump i halsen (men ikke si det til noen) en utrolig opplevelse.

Jeg sto og skulle filme Nina og Linda i deres hoppløp, mens jeg sto der hørte jeg -- kan Hans T. komme til premiebordet.......... Å jeg som holdt på å skulle filme.... Ikke bare fikk vi napp. Vi fikk 3. plass også! (det var 49 påmeldte i klassen) Da er det lett å gå litt opp i skyene :-)

Vårt (mitt) mål/håp for i år var å få til et feilfritt løp, og vi var nære på å få til to på samme dag:-)

Vi kommer tilbake igjen på stevner neste år. Gjett hvilke mål vi ser for oss da.....

En takk til Nina for film fra løpene våre. :-)) Og takk for en trivelig helg.

Agiltykurs :-)

2010-10-03T21:43:00.005+02:00

Forrige helg fylte vi sekkene med klær og godbiter, Askur og fatter'n skulle på agilitykurs med Peter Holmberg. Det skulle være kurs både lørdag og søndag. Helgen var sur og kald,

Noen syntes det var deilig med litt varme

men hva gjør vel det når helgen ble vannvittig bra, sett med øynene til en fersking. Jo da, vi har trent en stund og vi har også konkurert, men i det selskapet vi var i den helgen, er vi som ferskinger å regne.

Noen av deltagerne og instruktøren

Lørdag startet med å briefe en bane med noen kombinasjoner som hadde felt mange på VM-nivå, å joda tenkte jeg.... Vi fikk gå den banen to ganger på "vår" måte og da alle sammen hadde kommet gjennom, fikk vi forklaring på linjer og hva og hvordan vi burde tenke for å gå banen. Deretter fikk vi prøve på nytt. Utrolig hvor mye bedre det gikk da... :-))

Askur er i gang

Tråden gjennom helgen var linjer - hundens linjer, plassering av fører i forhold til hunden - og ikke minst - ikke gjøre agility vanskeligere enn nødvendig :-) Det gjaldt å senke skuldrene og finne disse linjene, da.

Briefe kombinasjoner som ble vanskeligere og vanskeligere, men ting gikk jo bedre og bedre også etterhvert. Det var rett og slett moro! Og utrolig lærerikt for meg!

Det ble klarere og klarere for meg at Askur gjør som jeg gir ham signal om å gjøre. Rumper ut, hofter frem, svingende armer og foroverbøyd kropp - gir signaler som ikke er ønskelig.

Hele helgen kjørte vi på mellomhøyde for å motivere til fart og glede på banen, det fungerte veldig bra. Etter vi var ferdig med "banen vår", ble vi delt opp i grupper.

Vi var på gruppe med Lukas

og med Aurora både lørdag og søndag.

Det ble bygget tre ulike kombinasjoner og vi rullerte hele tiden. Da alle hadde vært gjennom, ble det bygget om - og nye kombinasjoner ventet på å bli utprøvd. På den måten ble det ikke mye dødtid - da søndag ettermiddag kom var det mange som var tomme i hodet, ben og kropp. Det gjaldt både to- og firbente.

Men for en helg!!! :-)

Vi avsluttet søndagen med en motivasjonsrunde

Siste runde

Jeg er veldig glad for at vi fikk være med på dette kurset, instruktøren ga oss informasjonen på en lettfattelig og instruktivt fin måte.

Takk for ei fin helg alle sammen! :-)

Harestua, spesialutstilling og avlsseminar med Hans-Åke Sperne 21.-22.august 2010

2010-09-24T19:20:00.001+02:00

Blitt en stund siden vi har oppdatert her nå, men jeg har flyttet til Oslo. Så nå bor jeg ikke sammen med kosebamsene mine lenger… Kjenner jeg savner dem altså!!! Men ser dem jo inni mellom da… Siden sist har det vært spesialutstilling på Harestua og avlsseminar med Hans-Åke Sperne. Jeg kunne skrevet en del om det, men for en tid siden fikk jeg et spørsmål om jeg kunne skrive et innlegg om avlsseminaret til Hans-Åke Sperne… Og jeg tenkte; Hvorfor ikke… Men når jeg skulle sette meg ned, måtte jeg begynne å grave litt i hukommelsen min, men det gikk sånn passe greit. Med litt hjelp fra mine og Toves notater… Så legger heller inn resultatet her…

Så var tiden inne for at Hermína skulle stille som junior igjen. Wæææ, og dette skulle nå skje på Spesialen på Harestua, med mange andre islendinger og med Hans-Åke Sperne som dommer. Han var nemlig dommer på en utstilling i Drammen, den gang vi skulle finne ut om vi skulle skaffe oss en Islandsk Fårehund eller ikke. Jeg husker jeg stod på siden linjen og kikket, og jeg hadde aldri vært på noen hundeutstilling før. Jeg prøvde å forstå hva som foregikk, men det så i grunn egentlig ganske dumt ut, der menneskene løp rundt i ringen og prøvde å få hundene sine til å se bra ut. Og få en bedømmelse på det etter på. Jeg bestemte for at det skulle aldri jeg gjøre. Og den dommeren i ringen syns jeg var utrolig streng, men han kom jo med en forklaring på det, men det skjønte ikke jeg så mye av.
Så når jeg visste jeg skulle stille for han på Harestua var sommerfuglene i magen både der fordi jeg var litt(les: veldig) nervøs, for hva kommer han til å si om Hermína… Og fordi jeg gledet meg fordi jeg visste at er det noen som veit hva han snakker om, og ikke minst kommer med en forklaring, så er det nemlig Hans-Åke.
Resultatet på utstillingen kan men vel ikke si så mye om, ho fikk blå sløyfe, men jeg er fornøyd. For jeg fikk en god forklaring!

Pappa og jeg hadde bestemt oss for å være med på avlsseminaret til Hans-Åke på søndag. Så vi hadde leid et rom på Lygnasæter Hotell. For da slapp vi å dra fram og tilbake, og ikke minst det var lov med hund på rommet J.
Etter en god natt søvn, var vi klare for a innta skolebenken for noen timer. Og ja, jeg gledet meg VELDIG!!! Spesielt etter lørdagen, hvor jeg igjen fikk bekreftet det at han er grundig, streng, men rettferdig og han gir en forklaring på de valgene han tar. Og ikke minst han finner ALLTID noe positivt!!! Og det er så utrolig viktig (her kommer nok pedagogen i meg litt fram…)
Temaet for dagens seminar var: ”Anatomi med fokus på Islandsk Fårehund. Eksteriør, funksjon, mentalitet. Med undertittelen: Hva står det egentlig i kritikken?” Vi var ca 20 stk som ventet spent. Hans-Åke Sperne har som nevnt god greie på Islandsk Fårehund, han er eksteriørdommer på denne og mange andre raser, har drevet med oppdrett av rasen i mange år. Han har vært engasjert i hundeklubber og SKK. Og ikke minst, han sitter som en av tre i lederskapet for ISIC.

Hans-Åke begynte med en kort presentasjon av seg selv og May Britt, før han ba oss andre om å fortelle hvem vi var, hvilken erfaring med hund/Islandsk Fårehund vi hadde, og erfaring med avl.
Så skrev han opp fem punkter på tavla. Fem punkter det vanligvis snakkes om i avl.

1. Eksteriør: bedømmes på utstilling og i henhold til rasestandarden. Rasestandarden som er utarbeidet på Island (selvfølgelig) oversatt til engelsk og godkjent av FCI er rasens “bibel”! (FCI-Standard No. 289/20.06.2007/GB). Den skal se ut som en islending og fungere i de oppgavene som en islending har. Hans-Åke sa at han på lørdag ikke hadde vært i tvil en eneste gang om at det han bedømte der var Islandske Fårehunder. Han hadde derimot en gang bedømt en Eurasier som han gjerne skulle gitt CK, hvis den hadde stilt som Islandsk Fårehund, men den fikk en 3. premie, for den så jo ikke ut som en Eurasier! En Islandsk Fårehund er skap for å fungere på Island. På Island ligger temperaturen mellom -5 og + 15 med mye regn og vind, og temperaturen kommer ikke ned i -40. Hans-Åke sammenliknet Island med Stavanger og Kristiansand, bare 10 ganger verre når det gjaldt vind og regn. Og hvorfor kommer jeg med denne informasjonen? Jo, fordi pelsen til en Islandsk Fårehund skal takle dette. Glem om den er lang eller kort, rasen har begge varianter. Det er viktigere at den har den rette kvaliteten. En islending skal kunne svømme over elva og komme opp igjen på andre siden like fin og klar for mer jobbing. På Island er det breer som smelter hele tiden og dette medfører iskaldt vann. Folkene rir over elva, bikkja må komme seg over for egen hand. Den kan da ikke ha en ordentlig ”bamsepels” som blir klissvåt. Kort sagt det er en grunn til at Islandsk Fårehund har skal ha det eksteriøret den blir bedømt etter.

2. Funksjon: ”Hva er hunden til for?” En islending er både en gårds- og gjeterhund, men den er ingen vakthund. Gjeterdelen er vel ganske opplagt. Det ble ikke sagt så mye om dette, bortsett fra et par ting Islandsk Fårehund at de skal ha noe hvitt på seg, årsaken til det er at det er en rase som jobber mye selvstendig og løper ofte bort fra eieren opp i fjellsider, i høyt gras osv, for å samle og hente inn sauene. Da gjør det hvite i pelsen at det er lettere for eieren å få øye på hunden sin. Dette har vi også selv erfart med Askur, spesielt på høsten når graset begynner å bli gult. Altså kommer farger og pels innunder funksjon også. Nok et bevis på at punktene henger sammen. Det andre som ble sagt var at den gjeter på samme måte som; Norsk Buhund, Finsk Lapphund, Svensk Lapphund, Vestgötaspets og Lapskvallhund. I Sverige så bruker de gjeterhundprøven til Västgötaspetsen til å teste gjeteregenskaper. Det vil bli feil å prøve den sammen med Border Collie, fordi dem har forskjellige måter å gjete på. Hans-Åke mente at den gjeterprøven de bruker i Frankrike på Pyreneisk gjeterhund ville passet enda bedre. Når det gjaldt gjeting så anbefalte han oss å lese Sau til fjells - opplæring av buhund av Jon Sæland.
En ting som også ble nevnt var at Islandsk Fårehund bruker bjeffing som en del av ”funksjonen” sin, den bruker stemmen sin når den jobber.

3. Helse: Det ble ikke snakket så mye om helse på Islandsk Fårehund, for det er jo som kjent en sunn rase. Men det er jo noe som heter ”ingen regel uten unntak”, og det gjelder jo selvfølgelig denne rasen her også. Men nok en gang så ser vi at alt henger sammen. Det hjelper ikke om man har ei bikkje er aldri så fin og flink om den for eksempel ikke kan gå. Hans-Åke snakket litt om det enorme fokuset på HD hadde sin bakgrunn i at en gang i tiden var det noen som skulle satte i gang et forskningsprosjekt og valgte seg ut HD. Det var et aktuelt problem hos bl.a schäfer som ble mye brukt som tjenestehund. Det er dyrt å trene opp disse, dermed var det greit å ha forsikra seg om at de ikke kom til å gå ut pga HD. Bikkjer med HD ligger normalt på 6-7 % i de fleste raser. De første islendingene som ble importert til Norge og Sverige var HD-frie, men de første som ble importert til Danmark hadde derimot HD, noe som førte til et større problem hos dem utover i avlen.

4. Mentalitet: Blir testet ut med mentaltester. Dette er noe Norge ikke har jobbet så mye med, men som er mye mer vanlig i Sverige og Danmark. Hans-Åke håpet at vi kom etter på dette punktet. Ellers ble det ikke snakket så mye om dette. Bortsett fra at han nevnte bikkja som fikk 0 på lørdag fordi den knurret da han kjente på den, og at den også gjorde utfall mot andre i ringen. Denne oppførselen fant han seg ikke i. En ting er om de står for tett, da kan den kanskje få lov til å si litt ifra at den syns det er ubehagelig, men ikke når avstanden er på ca 3 meter.

5. Genetisk variasjon: Islandsk Fårehund er fortsatt en veldig liten rase og det er lette “å møte seg selv i døra”, når man skal drive med avl av rasen. Her er det veldig viktig at vi prøver å spre genene så mye som mulig. Det er kun 27 kjente bikkjer som utgjør grunnstammen så seint som i 1969. Når det er snakk om avl, så er det viktig å prøve å holde innavlsprosenten nede (så lav som mulig), men det er viktig og ikke henge seg helt opp i det i forhold til at rasen er såpass liten. Så man må tenke litt over det før man bestemmer seg for hvor mange generasjoner bakover man la være med på å bestemme.

Men det er viktig å huske på at ALLE punktene er like viktige, for alt henger sammen! Og det er det som utgjør den Islandske Fårehunden. Det hjelper jo ikke om hunden er flott å se på, om den ikke klarer å gå? Og er det riktig å avle på en som har verdens beste gemytt, men som ikke har et snev av bruksegenskapene sine? Det er veldig viktig å tenke helhet i avl. Man må ikke begynn å avle på en bestemt ting, da blir innavlsgraden fort altfor stor, som igjen kan føre til problemer. Man ser at det er en del som har valgt å avle etter farger, men på en islending så burde vel det være det minst viktige av alt! Det eneste kravet om farger i følge standarden er jo at den skal ha litt hvitt på seg, og at det ikke er ønskelig med hvitt som dominant farge. Hvis vi fortsetter i den banen vil vi jo tilslutt ødelegge rasen da… Er det det vi vil gjøre med den fantastiske rasen vi har?!?!? Her kommer vi også inn på noe som Hans-Åke brenner for. Det ene er samarbeid! Vi kan ikke begynne å lage egne små grupper og holde på med saker på siden av klubben, og vi må ikke snakk stygt om andre. Den andre tingen som er veldig viktig å huske på er at Islandsk Fårehund er en liten rase, her MÅ vi samarbeide og se på ALLE islendinger som en gruppe på tvers av landegrenser. Vi kan ikke begynne å snakke om norsk Islandsk Fårehund, dansk Islandsk Fårehund osv.
En annen viktig ting når det er snakk om avl er: STILL KRAV TIL VALPEKJØPERENE!!
Et lite tips: den fargen blir ofte slik som fargen rundt ørene på valpene er.

Så var vi kommet til den delen der vi skulle få litt mer innblikk i ”hva står det egentlig på kriktikken?”. Nå var det over til anatomidelen. Og det begynte med at Hans-Åke spurte oss om vi visste hva som var forskjellen på et menneskeskjelett og et hundeskjelett? Vi kan jo alle se at en hund går på alle fire beina, mens vi mennesker går på to. men hva er egentlig grunnen til det, jo, hundene mangler kragebein. Det som gjør at vi mennesker har en ”åpen” brystkasse. Så klatret han opp på bordet og stilte seg opp som en hund (og det var litt av et syn J). Han klatret fort ned igjen og gikk over til å bruke de hundene vi hadde tilstede, en Whippet, en Pomeranian og en Islandsk Fårehund. Han brukte disse til å “tegne” og forklare på, sånn at vi skulle kunne se forskjellen på forskjellige raser. Islands Fårehund og Pomeranian er i grunnen veldig like bortsett fra størrelsen, mens Whippeten var derimot helt annerledes, og ikke minst var den veldig lett å se kroppen på, for den var ikke gjemt bak så mye pels.
Ting som ofte blir nevnt på en kritikk:
Vinklene avgjør steglengden til hunden. En Whippet som er en “galopp-hund” skal kunne sparke godt ifra og ta lange steg. En islending skal kunne klatre i bratte bakker og da er det en fordel med korte steg. Hans-Åke sa at Svensk Lapphund og Islandsk Fårehund hadde like vinkler. På en riktig vinklet islending skal du finne fram til toppen av skulderbladet, og kunne trekke en rett linje gjennom albuen og ned igjennom poten. Kraftige muskuløse lår.
Lendepartiet er et svakt punkt på hunder, det står liksom helt aleine uten støtte av ribbein eller bein, derfor er det viktig at dette ikke er for svakt. Lendepartiet skal være muskuløst og lett opptrukket.
Sporer/ulveklørne som vi er så opptatte av ble det vel heller ikke sagt så mye om, annet at de skal ha litt “substans” ikke bare være et vedheng. Og at det i rasestandarden står at de “kan være dobbelte” det står ikke engang at de skal være der. I kommentaren derimot så står det at det er ønskelig.
Brystkasse skal være ovalt. Den skal være bred og dyp, ned til litt over albuen. Stor brystkasse gir plass til store lunger og god lungekapasitet gir bra utholdenhet. Noe som er en fordel for en god arbeidshund.
Kroppen skal være rektangulær (lengre enn den er høy) og strek. Og det skal være harmoni i helhetsuttrykket.
Ørene skal være oppstående, trekantede og spisse. Den bredden du ser i basis skal være så lik avstanden mellom ørene som mulig. De skal også være bevegelige, og reagere med bevegelse på lyder.
Øynene skal være middels store og mandelformede. De skal være mørke, men uttrykket skal være livlig, intelligent og freidig.
Bitt de skal ha saksebitt.
Krysset moderat kort og bredt. Lett skråstilt og muskuløst.
Halen skal være ringlet over ryggen, ikke ligge på siden og ikke for hardt eller løst.
Hodet kileformet med spiss snute og tydelig markert stopp. Sett i profil skal neserygg og skalle være mest mulig parallelle. Kraftig skalle.
Fra en kritikk; “Vakra öron som skallen skal anpassas til” Altså at ørene er akkurat passe, men skallen må vokse litt til for at det blir riktig. Er det mulig? En grunn til at hode ikke skal være for smalt er at det rett og slett skal tåle en trøkk. Dette er en gjeterhund som bl.a gjeter ved å nappe i hasene, og spesielt hester kan fort sparke tilbake.

Da vi takket for oss, må jeg si at jeg satt igjen med en god opplevelse, men hadde jeg lærte noe mer om kritikker? Ja, det har jeg, men det er fortsatt mye jeg ikke forstår. Og det er litt artig å lese gjennom kritikkene på nytt nå etter å ha vært med på dette. Og ikke minst sitte på sidelinjen ved utstillingsringen og se etter mye av det Hans-Åke snakket om. Og ja, man legger mye mer merke til ting.

Hans-Åke snakket også litt om forskjellige forskninger som var gjennomført på Islandsk Fårehund, bl.a. om slektskap men andre hunderaser. Da kom det fram at Islandsk Fårehund kanskje har et slektskap til Karelsk Bjørnehund og Nord Europeiske Spetzhunder.

Og helt til slutt, Hans-Åke hvis du leser dette, takk igjen for en fantastisk dag!

Noen bilder:

Bjerkebanen....... joda.... og så en skikkelig opptur. :-)

2010-08-15T19:23:00.008+02:00

Utstillingen på Bjerke ble opplevelser i hver ende av skalaen. Man skal alltid starte med det positive og gjør jeg også.

Hermína debuterte som junior!
Etter at venting opp og bort og hannhundene hadde vært i ringen, var Hermína klar for sin debut som junior. Det er så morro å se, når Charlotte og Hermína kommer inn i ringen er Hermína på jobb. (det håper jeg hun forsetter med).
Hun stiller seg opp, går som om hun ikke hadde gjort annet og lar seg håndtere av både dommer og handler.

Hilser på dommeren - og står der.

Her er det en diskusjon på gang...... skal det være HP - eller CK...?

Ja, så venter vi da...

Det ble HP i debuten - kjempeførnøyd

Fatter'n og Askur hadde en veeeldig dååårlig dag i ringen
(varmen kanskje?)

Askur har aldri likt å vente lenge på tur i utstillingsringen (ikke fatter'n heller) generelt er ikke utstilling vår greie. Og det ble det absolutt ikke i dag.......

Vi var ute i god tid for å få parkering, varmen kom sigende inn på bjerkebanen og etterhvert samlet det seg kjente og ukjente IF-er ikke så langt fra ringen. Hektor, Marco og Askur var ute å gikk et par turer og ble kjent med hverandre før vi skulle inn i ringen.

Praten gikk lett og vi hadde det hyggelig, men utålmodigheten vokste med ventingen (visste jo det fra før). Så var det vår tur trodde vi. Klare igjen, ut av buret - NEIDA!!!! - Pause...... ÅÅÅ

Endelig vår tur.

Her er vi på plass, og både fatter'n og Askur står pent.

Her er vi i gang med første runde i ringen, dette går bra.

Men så ..... Askur fant plutselig ut at nå var han lei!!! Basta!!! Det fortalte han til meg og alle andre.

Det er jo ikke rart at man blir litt uttafor, det er ikke pent å jeipe....

Det gjorde at dommeren også ble lei, og vi (et par stykker av oss) fikk beskjed om at vi måtte få bikkjene til å ti stille!!!! Jobbe, jobbe, jobbe! Nei da ingenting hjalp! Stress, stress, enda mer stress og litt til. Ingen av hundene var agressive, men var helt klare på at de var forsynt.

Jeg kastet inn håndklædet (det burde jeg hatt der og da) og gikk ut av ringen. Da var jeg også forsynt.

Plutselig var vi etterlyst, og Charlotte grep fatt i båndet og dro med seg Askur inn. Dommeren fikk sett på, så at det ble en slags bedømmelse, men han hadde helt klart bestemt seg på forhånd. Det ble bare blått.

En hyggelig dag alt i alt, takk til alle vi møtte på Bjerkebanen.

Og ikke minst gratulerer til Losnabakken's Cola-Teit Urson som ble BIR og NV-10, og Losnabakken's Nikita (søstra til Cola) som ble BIM og NV-10. Snakk om uttelling. Det er en stund siden titlen ble i Norge, det er jo hyggelig at norske hunder er så bra at titlen blir her.
GRATULERER TIL DE FLOTTE VINNERENE!

En oppsummering av sommeren så langt…

2010-08-10T23:55:00.001+02:00

Er en stund siden vi har oppdatert nå. Det har ikke vært meningen, men det har jo vært sommer…

Kan jo begynne med det siste først da, og det er at nå er ikke Hermína valp lenger, nå har ho blitt 9mnd… Så nå er ho blitt junior, så blir enda mer spennende å stille ho ut nå, får nå begynner det jo å telle det ho evt tar med seg… HJELP… For da får jeg jo ikke enda mer prestasjonsangst, liksom…

Sommeren begynte med at Hermína fikk løpetid etter valpeshowet i Sandefjord… Og det traff jo selvfølgelig på de ukene jeg skulle ut å reise… Så mamma og pappa fikk to uker med løpetid, og Askur… Vi var veldig spente på åssen det skulle gå, men det gikk veldig bra… Helt til “stå”-dagene, da begynte Askur å tulle… Så vi la dem på hvert sitt rom, men det endte med at pappa måtte ta med seg Askur å gå en laaaang tur (les: midt på natta). Så fant ut at det beste var å ha dem på samme rom, for da visste Askur hvor Hermína var… Da fikk jo til og med Askur sove litt… Så lenge han hadde ho i nærheten…

Ellers har det vært en forholdsvis rolig sommer… Vi var og tok blodprøver av Askur og Hermína i begynnelsen av juli, for å se om rabbiesvaksinen var i orden… Og det var de!!! Så nå er verden åpen for oss… I allefall Danmark da, for vi skal jo dit på Islandsk Fårehund treff… Og det gleder vi oss veldig til!!!
Ellers har vi vært hjemme og på hytteturer. Vi har også hatt noen besøk av Anne Lin, Simi og Smira.

Pappa og Askur har bygget sin egen agilitybane i hagen, så de har fått trent litt også… Pappa har gått til anskaffelse av vippe, og det ser ut til å gi veldig gode resultater. Askur har begynt å like den, og nå kan han ta en vippe som “belønning”. Hvem hadde vel trudd det…???

En liten tur på Fredriksten Festning i Halden

Jeg skulle en tur til Halden og ta eksamen… Og da var jo Askur og Hermína med, og pappa og Camilla… På vei hjem dro vi en liten tur innom festningen i Halden.

Askur speider utover Halden

Hermína og Askur poserer i blomsterenga…

På vei hjem fra Halden tok vi en liten tur innom Løvøya hvor de fikk løpe litt og leke i vannet… Som var knall gøy!!!

Besøk av Anne Lin, Simi og Smira

Det er alltid like koselig når de tre damene kommer på besøk. Og Askur og Hermína stråler av lykke når dem hører bilen og skjønner hvem det er som kommer. Hermína er blitt så ivrig at ho hopper like godt inn i bilen og opp på fanget til Anne Lin, har jo trossalt ikke tid til å vente… Når Askur har fått hilst på Anne Lin er det de to som sitter bak i bilen som er mer spennende… “Jippi, mamma og søs har kommet… Se og få dem ut av bilen da…”

Forrige gang Anne Lin kom, hadde ho med seg store tyggebein til Askur og Hermína. Og ja, jeg mener STOORE!!!

Hyttetur til Flugonfjell 16.-18.juli

Vi (Camilla, mamma, pappa, Askur, Hermína og jeg) dro oppover fredagettermiddag, og da vi kom opp var det så kaldt at vi måtte tenne opp i peisen. Så vi holdt oss inne den kvelden, men på lørdag bestemte vi oss for å gå tur til Sjåvatn… Men vi endte opp med å snu, pga dårlig merka løyper og mye myr. Men vi fant ut hvor vi skulle ha gått da, så en annen gang kanskje… Pappa og jeg tok en kveldstur på lørdag, til Flugontoppen. Det var utrolig fint der oppe. Og så sprek som pappa er, så tok vi fjellsiden opp, og ikke stien rundt. Må si jeg blei litt imponert når han satte opp tempo og løp rett opp fjellsiden…
Søndag var mamma og pappa ute å gikk en liten tur før vi satte snuta hjemover igjen…

Hyttetur til Flugonfjell 5.-8.august

Vi (André, Katrine, mamma, pappa, Signe, Askur, Hermína og meg) pakka bilen og kjørte oppover på torsdagettermiddag. Etter noen timer i bil kom vi fram til hytta. Og på menyen stod det hjemmelaget pizza. Det smakte godt på kvelden.
På fredag kjørte vi et lite stykke, for å gå tur rundt et vann. Denne turen blei ikke så lang, men vi koste oss for det. Vi kjørte en tur bort til parkeringsplassen ved Gaustatoppen for å se hvordan det var. På kvelden var det taco på menyen og kortspilling. Og vi bestemte oss for å bestige Gaustatoppen på lørdag. Signe og jeg tok Gaustabanen opp, men planer om å gå ned. Mens de andre gikk opp. Da vi var kommet til toppen møtte vi en vegg av tåke. Men Signe og jeg fant fram til hytta på toppen, og holdt oss inne til de andre kom opp. Pga tåka valgte vi å ta banen ned, og heller gå tilbake til parkeringsplassen.
Da vi kom tilbake til hytta, var det godt med en dusj og en god gryte, det var namnam…
På søndag før vi satte snuta hjemover, gikk vi til Flugontoppen.

Det var oss, og Norges tøffeste triatlon som skulle bestige Gaustatoppen… Følte at vi passa inn da…

Vri 8’r er en slager på tur…

Jeg ser deg, Charlotte…
Jeg kommer…
Bare vent litt…
Endelig framme…
Jeg kommer jeg også altså…

André tar bilde…

Her ser du resultatet…

Det var sommeren så langt… Nå kommer høsten snikende etterhvert… Og tiden er inne for å delta på utstillinger, med Hermína som junior…

Agility både her og både der - og litt til.

2010-06-25T12:52:00.005+02:00

De siste dagene har det vært ganske mye agility for Askur og fatter'n. For Charlotte og Hermina ble det også en fin helg i Sandefjord. Lørdag startet med Hermina i ringen, fint samarbeid med Charlotte og god kritikk. (Se forrige innlegg)

Lørdag ettermiddag skulle fatter'n og Askur på agilitykurs med Peter Holberg. Et innspirerende og lærerikt kurs i et uggent vær.

Søndagen derimot var vært så flott som bare det, og vi dro til Sandefjord igjen. Da var det agility og hopp som sto på programmet. Heldig for oss var at kameraet til Nina hadde tørket og blitt friskt igjen etter den regnvåte helgen i Aurskog.

Begge banene i Sandefjord ga oss mulighet for å prøve noe av det vi hadde gått gjennom på lørdagen, vi er godt fornøyde etter søndagens løp. Noen feil og vegringer dro vi/jeg på oss - og vegring på stigen "koster" ca 10 sek. Det slår veldig ut på totaltiden.

AG1S 4.plass 3,94 sek i tidsfeil - film fra løpet

Så var det H1S, et par vegringer som jeg tar på meg. Askur gikk veldig bra (syntes jeg) det ble litt tidsfeil her også, men veldig nær - så snart .... med mer trening og bedre føring er vi under makstiden.... Et mål for høsten, kanskje?

H1S 7.plass 1,65 sek i tidsfeil - film fra løpet

Fra Nes HK - Finnstadbru. Siden ikke alle har fått opp filmen herfra, har vi lastet den opp til Youtube.

H1S Nes HK - film fra løpet

Søndag ettermiddag, etter roen hadde senket seg i heimen. Kunne vi konstantere at Hermina hadde fått løpetid. Nå går vi sikkert noen spennende uker i møte....

Stor jente - snart voksen. (iallefall junior)

Agilitydagene var ikke over med Sandefjordstevnet. Tirsdag var det klart for klubbmesterskap i hopp - Tønsberg Hundeklubb. I flott vær ankom vi hundehytta hvor det var gjort istand til en fin kveld.

Briefing klasse 1.

Vårt løp i H1S ble tidlig gjort om til et løp hvor vi bare hadde det gøy og morro. En hund som hadde alt annet å gjøre enn å følge far, ble en ny opplevelse for meg. Men morro hadde vi det.....

På torsdag var det klart for klubbmesterskap i agility. Vi startet og kom godt i gang, jeg hadde innstilt meg på å jobbe Askur litt over stigen, men igjen overrasket han meg. Stigen gikk som den har gjort før - knallbra - og jeg ble litt satt ut. Det var kanskje årsaken til at jeg mistet litt fokus og glemte å gjøre jobben min ved utgangen av et rør. Men vi fikk hentet det inn på en måte og fullførte.

2. plass i klubbmesterskap AG1S.

Begge dagene ble avsluttet med grilling

Valpeshow i Sandefjord og AG- kurs i Tønsberg

2010-06-19T20:44:00.006+02:00

Sekkene pakket og termosen full, dro vi til Sandefjord. Der skulle Hermina stilles på valpeshow i gruppen 6-9 mnd. Dommeren i Sandefjord var den samme som dømte på spesialutstillingen for Islandske Fårehunder i 2009. Så vi var spente på hvordan Hermina presenterte seg og hvordan kritikken ville bli.

Hermina gjorde som sist hun var i ringen. Hun er på jobb umiddelbart og stiller seg fint og presenterer seg som om hun aldri har gjort annet. Herlig å se hvordan hun og Charlotte jobber sammen der ute. Kritikken kan leses her

Hun ble BIR-valp idag også. Men vi deltok ikke i gruppefinalen, siden det ble litt krasj med agilitykurs for Askur og fatter'n.

Neste gang Hermina skal i ringen er hun junior, det skal bli spennende å se utviklingen hennes fremover.

Så var det agiltykurs for Askur og fatter'n. Vi skulle på et ettermiddagskurs med Peter Holmberg. Et kort, men vannvittig kurs. Store deler av kurset var det regn fra åpen himmel, men det merket (vi) jeg nesten ikke. Vi fikk litt av hvert å bryne oss på, de fleste kombinasjonene var fra klasse 3 - og da for en nybegynner var det nok av utfordringer.

Den ene gjennomkjøringen etter den andre gikk veldig bra, og jeg merket at vi har mye å takke for Nina.!!!!!!

Nå gleder jeg meg STOOOOOOOOOOORT til imorgen.

Agilitystevne - Nes Hk på Finnstadbru

2010-06-14T11:23:00.004+02:00

Vi tok en tur til Aurskog i helgen, heldigvis hadde jeg meldt på Askur bare på søndag. På lørdag gjorde værgudene alt for å ødelegge stvenet, og de klarte det nesten. Hundemennesker lar seg jo ikke vippe av pinnen av nedbør, men har evnen til å gjøre det beste ut av situasjonen.

Vel banene var fremdeles våte på søndag morgen, så vi kunne danne oss et lite bilde av hvordan det var dagen før. Vi kom igang og jeg ble litt satt ut etter de første hindrene i AG, Askur løp FORT, og jeg måtte bare henge på. Tiltross for en hund som gjorde alt for å løpe fra meg, dro vi på oss mange sekunder i tidsfeil. Fikk tre vegringer som gjorde at tiden ble som den ble. Men vi gjennomførte på en måte som jeg er fornøyd med.

Hopp 1S:
Var heldig at Morten E hadde med seg kamera og fikk filmet det meste av dette løpet.
http://gallery.me.com/morten.evensen/100737 Også her en vegring, Askur hadde god fart også i dette løpet, så vi dro visst på oss en berørings feil. Det gikk så fort at jeg det har ikke jeg registret, men det var sikkert tilfelle. Morro var det iallefall, jeg syntes Askur gikk veldig bra. Denne gangen fikk vi "bare" 3,litt sek over standardtiden. Mer trening, så skal vi få til noe mer snart.

Hyggelig var det at vi også traff flere islendinger på stevnet, det var tre stykker som konkurerte. Artig det også.

Takk for en hyggelig dag til dere vi traff i Aurskog.

NKK Drammen. Fatter'n er stolt nå, ja!

2010-06-06T21:56:00.006+02:00

En solfylt dag med maaaaange varmegrader i skyggen, helt vindstille og det er utstilling i Drammen. I programmet på NKK sin hjemmeside, står det at det påmeldt tre Islandske Fårehunder. Noe program for søndag er ikke å få tak i, de har vært utsolgt lenge.

Hvem er de to andre? Et par runder rundt på plassen, og der, der var den ene. Ei tispe på ca to år, vet ikke hva hun het, men kommer fra kennel Ullälva. Da vet vi hvem den ene av de to er. Det går en liten stund - og der kommer det en hund og en dame "løpende" og vi hører TAKK FOR SIST! Det var Marianne og Engla. Etter et par sekunder var vi plutselig tilbake en liten tur på Frya.

Klokka har passert forventet tidspunkt i ringen med mange kvarter, og endelig er det Islandsk Fårehund sin tur. Askur og jeg tar turen inn i ringen, snubler i markeringen og gjør en super inntreden.

Godt at ikke stilen til fatter'n blir dømt.......

Vel, vel - nå er det igang. Vår runde i ringen er over og det gikk jo veldig fint. Så skal dommeren kjenne på kropp og løfte på lepper og kaste sine kritiske blikk på Askur. Jeg hører fort at denne kritikken kan jeg veldig godt like. Jøss, det er jo min hund han holder på med. Kjenner at stoltheten vokser i brystkassen. Alt han sa om Askur kom dessverre ikke med på kritikken, og det har jeg god forståelse for - det skal jo gå litt fort også. Stakkars de som hadde skrevet mye allerede denne varme sommerdagen.

Få se, hva fikk vi? Ser det bra ut eller?

Ut av ringen med CACIB.

En Ullälva-tispe, BIM.

Marianne og Engla. Marianne var også veldig fornøyd - tok med seg HP.

Vi satt i skyggen og ventet på det skulle konkureres om BIR og BIM. Jammen fikk vi med oss BIR-sløyfen også! Men da var det varmt nok for Askur (og meg også) - gruppefinalen droppet vi.

Til alle vi traff rundt og i ringen - Takk for en fin dag i Drammen.

En liten oppdatering…ツ

2010-05-30T16:13:00.001+02:00

Er en stund siden jeg har skrevet blogginnlegg nå… På tide med en liten oppdatering. Er ikke sikkert jeg husker alt, men det er sånt som skjer ツ

Hermína vokser og vokser, og nå er ho snart 7 mnd ツ Hjelp, som tiden flyr… Jeg skal stille Hermína i Sandefjord, det blir siste utstilling som valp, neste utstilling blir da ikke før på spesialen på Harestua ツ
Kjenner det kribler litt ekstra i magen når jeg tenker på de resultatene vi oppnådde på vår første utstilling… Men må bare prøve å se på det som en trening ツ Prøve i allefall ツ

Vi har jo også vært på IF-Treff på Frya. Det var absolutt vellykket ツ Det kommer et eget innlegg om treffet snart, bedre seint enn aldri er det noe som heter ツ

I pinse-helga slapp vi ut sauene, i år har vi to søyer, en bukk og to lam ( I år har vi til og med fått lam med krøll på halen ツ)
Saueslipp er alltid en opplevelse. Askur og Hermína skal jo hjelpe til med det meste, så de var jo selvskrevende hjelpere når vi skulle gjerde inn.
Men når vi skulle slippe ut søya som har lam, satte vi dem inn i hundegården. Mye lyd blei det, men det gikk greit ツ
Før vi skulle slippe ut den siste søya og bukken, lot vi Askur og Hermína få hilse på søya og lamma som var kommet ut. Da fikk vi igjen bekreftet at vi har Islandsk Fårehund. For det blei litt lyd, men jeg mener jeg en gang har lest at når islendingene jobber er det lyd i dem… Så da er det vel sånn det skal være ツ
Askur har jo vært saueren siden han var valp, for han gikk i strømgjerdet noen ganger. Og da gikk sauene på andre siden… Men i år fantes han ikke redd, bare litt skeptisk. Han var til og med borte og vaska den ene ツ

Litt bilder:

Dette var i allefall en liten oppdatering på noe av det som har skjedd, skal prøve å skjerpe meg ツ

Valpeshow i Drammen - Hvilken dag det ble!

2010-04-26T14:22:00.009+02:00

Hermína på Valpeshow
Endelig kom dagen da alle urokråkene i Charlottes mage skulle ut. På vei til Solberghallen var det ganske stille i bilen.

Vår utgave av Duracellhunden skulle temmes, dette var Hermínas store prøve på å være sammen med mange andre hunder i mange timer - og få masse miljøtrening. Charlotte skulle få teste om kontakt og ståtreningen hadde gitt resultat, og hvordan det fungerte under ukjente forhold.

I utstillingsringen var Charlotte preget av alle fuglene som ville ut på en gang, mens Hermína viste seg fram som om hun aldri hadde gjort annet. Hun presenterte seg godt, sto og holdt kontakt. Sammen gikk de ut med BIR-valp sløyfen og stolheten lyste av ekvipasjen.

Hundeutstilllinger medfører ofte endel venting, det ble også tilfelle i Drammen. Nå i etterkant gjør det ingenting. Siden Hermína ble BIR-valp, skulle hun inn i gruppefinalen senere. Charlotte oppdaget at det fremdeles var endel av fuglene som ikke hadde fløyet.

Gruppefinalen var igang og den ene ekvipasjen etter den andre ble ønsket lykke til videre. Der sto de da, Charlotte og Hermína - og en ekvipasje til................. and the winner is HERMÍNA!!!!!

I BIS-finalen ble det ingen plassering. Men for en erfaring for de to debutantene!!! Og sannheten er at jeg er ganske stolt som pappa og hundeeier.

Det var agilityringer også i Drammen.
Vi var jo likevel på plassen og da kan jo ikke slike ringer være uprøvd. Askur og jeg var påmeldt i hopp og agilty. Siden vi bare hadde startet en gang tidligere, kjente jeg spenningen stige i kroppen mens jeg så de bygde banen "vår". Men samtidig en herlig ro. Vi er jo så heldige at vi trener med en gjeng som har mye erfaring fra konkuranser og kunnskap om agility. Jeg kjente at det har gitt meg veldig mye.

Klare til start i hopp. Syntes vi gikk et godt løp og klarte oss fint gjennom utfordringer som mange sleit mye med. Holdt nesten inn, men et par hopp før mål, var det en pinne som Askur mente det ikke skulle hoppes over. For å rette opp vegringen skulle vi ta det engang til, da hoppet Askur over - men feil vei. ---- og vips. DISK.

Så var vi klare for start i agility. Fin bane, alt gikk bra. Dette var morro. Ikke mange hinder igjen, "bare" å løpe over stigen, et par hopp og ferdig.

Men så var det stigen, bra start. Da var det stopp.... en gang til, samme greia og disk. Til slutt kom Askur så høyt opp at han så toppen, da kom vi over. Vi gjennomførte løpet og resten gikk helt fint.

Dermed har jeg opplevd det som så mange snakker om, - kjempefornøyd med løpet, men disket. Vi skal trene masse på vippe og stige fremover for å få tilbake tryggheten med de hinderne, da er vi klare igjen. - For gode løp uten disk.

Bare 6 dager igjen…

2010-04-19T12:42:00.001+02:00

På søndag skjer det… Da skal Hermína og jeg debutere i utstillingsringen… Hjelp…!?!?! Må si jeg gruer meg litt.
Åssen skal dette gå… Må begynne å trene Hermína til og gå med utstillingsbånd, og det er et prosjekt i seg selv…
Prøvde litt istad, men fant fort ut at Askur skal få lov til å sitte i bilen når Hermína skal i ringen. Han tok helt av her, og bare fyra henne opp… Og ikke nok med det, men han skulle opp på meg hele tiden… Men det går nok bra, han må bare forstå at det er ikke alt han kan være med på…

Må si jeg er veldig spent på åssen kritikk ho får, ho vokser jo i alle retninger om dagen… Men sånn skal dem vel være når de er små… Husker jo at det var perioder hvor Askur ikke var til å vise fram også… Så skal vel være sånn… Men ho har begynt å få pels nå da, spennende å se åssen den blir tilslutt…

Men uansett resultat, så er det jo utrolig bra sosialiserings-trening for Hermína… Så får ha fokus på det, og ta det som det kommer ツ

Hmmm, jaja… Nå er sommeren i allefall på vei…

2010-04-16T20:55:00.001+02:00

Onsdag var pappa og André ute å brant litt grass… Og Hermína fikk årets første skaumann, flåttange, kaubjønn, skogbjørn, tege, hantikk, blodmidd, kinnflått, påte, sugar… Kall den hva du vil… Jeg har en gang hørt: Kjært barn har mange navn… Veit ikke helt om jeg kan si meg enig i at det gjelder i dette tilfellet!?!?!

Flått

Skogflåtten er sårbar for tørke. Størst forekomst vil det være på fuktige steder med gress, små busker, kratt og i åpen skog med god bestand av hjortedyr. På steder der hjortedyrene ligger og hviler kan antallet flått være meget høyt. I Norge er skogflåtten som hovedregel i aktivitet i perioden fra april til november.

Flått som smittespreder

Skogflåtten er regnet som den verste smittesprederen blant blodsugerne i de nordlige delene av Europa. Den vanligste sykdommen som overføres med skogflått i Norge er Lyme borreliose som skyldes bakterier i slekten Borrelia. Antallet flått som er infisert med denne bakterien varierer mye selv innenfor begrensete områder. Bakterien kan overføres fra flåtten til mennesker etter bare noen timer, men størst risiko er det når flåtten sitter festet i mer enn 24 timer. Sykdomstegnene kan være nedsatt allmenntilstand, leddplager, smerter, eventuelt også hevelse, rødme og varme over leddene, muskelsmerter og utslett i et stort område. Utslettet ligner på det opprinnelige utslettet rundt bittstedet. Mer alvorlige komplikasjoner er hjernehinnebetennelse, halvsidig ansiktslammelse, betennelser i hjerteposen, hjertemuskelen eller ledd.

Også hunder kan bli syke av flåttbitt hvis de smittes av Borrelia-bakterier. De vanligste symptomer på smitte hos hunder er at hunden ikke vil spise, den virker nedstemt og "ute av humør", den har smerter i ett eller flere ledd og halter derfor på ett eller flere bein, samt at den har feber.

Både larver, nymfer og voksne flått suger blod av mennesker

Mange er av den oppfatning at det bare er de voksne hunnflåttene som suger blod av mennesker. Bakgrunnen for denne oppfatningen er at det er de voksne flåttene som er lette å oppdage, samt at de sitter godt festet i huden. Det er imidlertid slik at det er vanligst med larver og nymfer på mennesker. Larvene er så små og sitter så løst at de lett kløs av uten at man blir klar over at de har bitt seg fast. Nymfene, som er noe større, ramler også lett av når man klør seg. De små larvene og nymfene kan også rett og slett være vanskelig å oppdage på grunn av den lille størrelsen de har. Det er spesielt nymfestadiet som er regnet for å utgjøre den største risikoen når det gjelder borreliose hos mennesker.

Forebygging og bekjempelse

Det er som regel ikke mulig å foreta en bekjempelse av flått i naturen. En kjemisk bekjempelse vil kunne ha dramatiske konsekvenser for miljøet. For å redusere forekomsten av flått kan det hjelpe noe hvis man fjerner høyt gress, busker og kratt. På enkelte øyer med store flåttproblemer kan det hjelpe hvis man fjerner hjortedyr, som er verter for de voksne flåttene.

For å redusere muligheten for flåttbitt bør man bruke lange bukser og være godt tildekket ved anklene når man ferdes på områder med mye flått. Bruk av myggmidler som inneholder DEET eller Icaridin på klærne reduserer også risikoen for flåttbitt. Hvis man bruker lyse klær, er det lettere å oppdage eventuelle flått. Man kan også redusere risikoen for flåttbitt ved å gå på stier i områder med mye flått, i stedet for å gå på steder med høyt gress, lyng og kratt. Hos veterinæren kan man få resept på midler mot flått som man kan bruke på hunder og katter.

Det er viktig å kontrollere seg selv, samt dyr som hunder og katter, når man kommer hjem etter en tur i områder med flått. Husk at flåtten gjerne oppsøker skjulte og tynnhudede steder som for eksempel knehaser, lyske, armhuler og området bak ørene. De kan imidlertid også finnes andre steder på kroppen.

(http://www.fhi.no/eway/default.aspx?MainArea_5661=5568:0:15,1895:1:0:0:::0:0&MainLeft_5568=5544:58877::1:5570:1:::0:0&pid=233&trg=MainLeft_5568)

En liten tur til Tønsberg…

2010-04-10T16:32:00.001+02:00

Fredag 9.april bestemte vi oss for å ta med Hermína og Askur en liten tur til by’n… Det var jo knallvær ute og Hermína trenger jo litt by-trening, så da var det bare å ta plass i bilen og sette snuta mot Tønsberg ツ

Vi parkerte på brygga, og fant ut at vi skulle ta en tur opp i by’n først. Så vi gikk oppover til torvet og videre bort til Haugar… Derfra begynte vi å bevege oss nedover mot brygga igjen. Og tilslutt fulgte vi brygga bort til bilen.
På veien gikk vi forbi noen metall-trapper, disse var utrolig skumle, så blir nok noen flere byturer framover for å trene på disse… Og gangbrua er også skummel, spesielt jo lenger ut på den vi kommer… Da kryper Hermína på magen bortover…
Men bortsett fra trappa og gangbrua er jo veldig flink til å gå i by’n, ho bryr seg ikke om andre mennesker, sykkelister osv… Bortsett fra at det lukter noe over alt da ツ

God Helg, kos dere i fin været ツ

Noen vårbilder fra Tønsberg:

Påsken 2010 ツ

2010-04-04T16:45:00.001+02:00

Denne påsken så det ut som det kom til å bli skikkelig inne påske, i allefall i følge værmeldingene… Hmmm, ville jo ha skikkelig påskevær!!!!! Jaja, været får man jo ikke gjort noe med da, men kjenner jo at det påvirker humøret bare bittelitt… Ikke bare mitt altså, men merker det faktisk på hundene også. De blir mye roligere, skal bare kose og sove… Og vil nesten ikke ut å tisse… Har en viss forståelse for det da, men sånn er det bare…

Vi startet påsken med klikkerkurs på onsdagskveld… Siden dette var siste kurs kveld hadde Nina tatt fram skateboardet… Nå skulle hundene lære å skate… Hmmm, litt skeptisk… Men latteren satt løst og det dukket opp noen overraskelser ツ Noen av hundene var jo naturtalenter ツ
Hermína overraska ho også… Først var det ikke lyd i henne når vi gikk inn i hallen, så må jo si jeg blei litt fornøyd da!!! ツ Og når vi skulle begynne å nærme oss skateboardet gikk det jo veldig bra… Og selvom det beveget på seg og lagde litt lyd var det jo helt greit ツ Da kjente jeg at klumpen i magen løsnet litt… Blei litt stolt… ツ Men jeg må huske på at ho fortsatt er liten, ho er jo bare 5 mnd (7.april)… Og det er litt lett og glemme noen ganger…

Skjærtorsdag var ikke været helt på topp her, så vi bestemte oss for å ta en liten tur til Klostervann… Men da vi kom ut på jordet, gikk vi rett igjennom snøen… Og ikke nok med det, men det var bare vann under snøen… Ikke bra… Så blir en stund til vi beveger oss utpå der igjen… Så nå vil jeg ha SOOOOL så det kan tørke opp litt… Så vi satte hundene i bilen og kjørte til Trollsvann i steden. Der var det helt greit å gå innover, men parkeringsplassen var ikke akkurat til å skryte av… Bare søle, bløtt og vått…
Men vi fikk gått en liten tur da ツ

Etter frokosten på langfredag ringte vi inn til Blaker for å høre om det var noen hjemme der… Og det var det, så da bestemte vi oss for å ta en tur innover for å hilse på, og ikke minst for at Hermína skulle få hilse på Simi og Smira.
Bilturen innover gikk kjempe bra, men det å kjøre bil er jo ikke noe problem… Så lenge det er litt fart på bilen… Hermína er rar når det gjelder det… ツ tihi…
Når vi svingte inn veien til Anne Lin, var det en som reagerte baki bilen… Askur kjente seg igjen. Nå var vi på vei til MAMMA ツ
Askur har alltid vært veldig glad i Anne Lin, ho har en spesiell plass i hjerte hans. Så fort han hører stemmen hennes går han trill rundt seg selv opp til flere ganger, det er ganske morsomt å se på… Prøve å få filmet det en gang ツ
Etter at første hilsen var over, merket vi nesten ikke at det var fire islendinger der… Det var utrolig moro å se hvordan Hermína leste og kommuniserte med de andre… Vi har tenkt litt på det, i forhold til at ho har litt mye lyder i seg… Men det var jo ikke noe problem ツ blei litt letta da, tihi…
Vi gikk inn litt etter at hundene hadde fått hilst og løpt litt fra seg, men etter en liten stund kledde vi på oss og gikk en deilig tur… Været var litt vekslende, så på turen hadde vi både regn, sol og hagl… Men det var utrolig deilig å gå, og ikke minst se åssen hundene storkoste seg sammen ツ Og blir bare mer og mer imponert over farta til Hermína… Blir spennende å følge utviklinga av den framover… ツ Men begynner å lure på om jeg klarer å holde følge med henne etterhvert… Hmmm… Jaja, vi får se…

Påskeaften bestemte vi oss for å prøve Trollsvann igjen… Denne gangen tok vi med oss André og Katrine også. Satte oss i bilen og kjørte… Da vi kom til parkeringsplassen var det første vi så en ambulanse… Så så vi bade politi og brannbil også… Hmmm, vi blei jo litt nysgjerrige da… Men vi spurte om det var øvelse og om vi kunne gå tur, men da fikk vi beskjed om at det var ikke øvelse denne gangen… Så vi måtte snu og kjøre et annet sted, for helikopteret skulle lande om et par minutter…
Det viste seg heldigvis at det ikke var noen som hadde gått igjennom isen… (http://www.sb.no/nyheter/full-utrykning-ble-avblast-1.5145847)
Vi kjørte litt lenger ned, og fant en annen traktor vei som vi gikk på i steden… Blei en kort tur da, men hundene koste seg og vi fikk jo beveget oss litt da ツ

Bilder:

Siste kurskveld

Første mann ut var Cisco…

Så fikk Lotta prøve seg…

Så var det Freia sin tur…

Og tilslutt var det Hermína sin tur til å prøve…

… eller fristelsen blei for stor for Nina, ho måtte prøve seg helt til slutt…

Besøk hos Anne Lin, Simi og Smira

Askur og Hermína leker litt, mens mamma Simi passer litt på…

Smira følger med på hva Hermína holder på med.

Smira av Alvedans

Anne Lin og Simi av Holteheia

Hermína koser seg i armkroken til Anne Lin, mens Smira undersøker litt…

Askur må også kose litt med Anne Lin…

Se å få kasta den snøballen da…!!!

Mor og datter på en liten løpetur…

Smira sitter og følger med, greit å ha litt oversikt…

Johoo, her kommer jeg…

Er det noen godbiter å få her da tro…

Kan prøve her også vi…

Kan hjelpe deg med å ta bilder jeg altså…

Trur kanskje det skjer noe spennende her… Hmmm…

Simi og Hermína sitter pent og venter… Kan jo hende det kommer noen godbiter…

Ute på tur… Det er moro og løpe altså…

Hva er det for noe spennende nedi der da…

Smira ELSKER vann… Prøver gjerne å fange det også…

Er det noe godbiter å få her da tro…

“Trollsvanns”-tur

Pappa og Askur

Mamma, Katrine og André leder ann…

Pappa og Hermína leker litt…

Johooo, her kommer jeg… Den snøballen er min…

Askur, kom igjen da…

Ok, jeg kommer…

Men pass deg, nå tar jeg deg…

Snøball er bare super moro altså…

Hva prater dere om da????

… og der landet jeg…

Sjekk det bildet da…

Noen filmsnutter…

De siste ukene…

2010-03-16T22:43:00.001+01:00

ENDELIG! Nå er vi ferdige med noen runder med diaré… Og hverdagen er tilbake til det normale ヅ
Forrige uke blei det derfor kurs både tirsdag og onsdag. Tirsdag var det siste kvelden på valpekurset, litt trist siden vi har gått glipp av 2 kurskvelder… Men sånn er det noen ganger… Denne kvelden gikk til repetering og innkalling. Jeg valgte å trene på kontakt og stå pent, siden det var så lenge siden vi hadde vært der var dette en liten utfordring. Men det gikk etterhvert. Ho sto til og med på komando, om det var flaks eller om ho skjønte det veit jeg ikke men… Kan jo leve i trua at ho skjønner det hvis ho vil ヅ
Når det gjelder innkalling… Så er Hermína helt med – ho elsker å løpe ヅ Vi trente først noen “vanlige” innkallinger først. Så var det fram med godbit-skåla, for å trene litt innkalling med doggie-zen (synlig belønning). Når vi har trent med dette tidligere har ikke Hermína vist interesse for skåla i det hele tatt, men denne gangen oppdaget ho at det lå godbit oppi skåla. Men med beinet til Helene i veien og jeg som ropte i andre enden av parkeringsplassen kom ho på hva det var ho skulle ヅ Andre gangen kikka ho mot skåla i det ho løp forbi, og kom rett til meg… Men siste gangen løp ho rett forbi skåla og meg med kurs rett mot brøytekanten… Da ho hadde fått virra litt rundt, fikk ho endelig satt seg ned for å tisse… Da var det et stk glad Hermína som kom bort etter på ヅ Og det er jo forstålig, må man tisse så må man tisse…

På onsdag var det klart for en ny kveld med klikkerkurs på Jarlsberg. Når vi har vært der har vi sliti litt med å få Hermína til å være stille når vi er inne med alle hundene samtidig. Men denne gangen syns jeg det gikk MYE bedre… Jeg begynte å jobbe omm kontakten på utsiden av hallen, og jobbet hele tiden inne… Kunne nok vært enda flinkere, men må jo huske på alt jeg også da… Et klikkerkurs er like mye trening for meg som det er for hunden… Denne kvelden skulle vi klikke inn targetstikk, men Hermína viste igrunn ikke interesse for den i det hele tatt… Så Nina syns vi skulle begynne på “nytt” igjen, og klikke på alt ho tilbyr… Og det er jo ikke like lett det heller for jeg stiller nok kanskje litt krav innimellom… Men øvelse gjør mester – både for meg og Hermína. Men så surrer det en setning rundt i hodet mitt så og si hele tiden jeg trener klikker; “Klikk på det du vil ha, og du får det du klikker på”… Og det er jo ikke så lett… For det sies at når man har klikket feil tre ganger, har hunden lært seg den atferden… Så man må ha tunga rett i munnen når man skal klikke på en valp som er full av energi… Men det kommer seg vel det også…
Driver å skal jobbe med snutetouch nå, på en postit-lapp. For da kan vi jobbe med target overføring etter på, som f.eks å lukke skapdører. Men Hermína finnes jo ikke interessert i den lappen, så måtte prøve å finne på noe annet… Og jeg fant en ting som funket ヅ Gjett om jeg var glad… Litt usikker på åssen jeg skal få festet den på skapdøra, men det får bli neste “prosjekt”… For det som funket på Hermína er nemlig en coca cola kork ヅ Det er litt komisk, men det viktigste for meg er at jeg har funnet ho ho vil jobbe med… Hvis den korken ligger på stuebordet, og ho sitter i sofaen – kikker ho først på korken og så på meg med store spørrende øyne…
Og det er moro!!!

Har begynt å gå litt turer med Askur og Hermína igjen etter magerunden… Og har funnet ut en ting – Hermína er helt RÅ på å bruke nesa si… Pappa var ute å gikk tur med hundene for noen dager siden, da forsvant ho plutselig rett ut i grøfta, og pappa fikk nesten ikke kontakt med henne… Da hadde ho finni et nedsnødd rådyr som var tatt av gaupe… Så ho begynte like godt å grave det fram, men pappa fikk kontakt til slutt og fikk lurt ho med hjem ヅ
Så vi lurer litt på om vi skal begynne å trene spor med henne. Så ho kan få brukt den nesa si til noe ヅ Askur har aldri vært sånn som Hermína… Så vi får se kanskje det er en fremtidig ettersøkningshund…???

“En ettersøkningshund er opplært til å finne mennesker på barmark og blir derfor også omtalt som "sommerhund". Utdannelsen tar normalt to til tre år.
Sammen med føreren avsøker hunden bestemte områder under en redningsaksjon, eller følger spor fra kjente oppholdssteder der den savnede har vært. Hunden skal melde fra til hundefører med bringkobbel eller standhals når den finner personer eller gjenstander. Hundeføreren er opplært i å legge forholdene til rette under søket slik at man kan utnytte hundens luktesans best mulig. I treningen øver man på praktisk søk i tillegg til øvelsene rundering, sporsøk og feltsøk. Dette er disipliner som ligger til grunn for godkjenning og som er basis for det praktiske søksarbeidet.”
(http://www.norske-redningshunder.no/index.php?id=50)

Men det krever endel, også av meg – og ikke minst penger da. Så får se om vi begynner på det… Men han lyst til å ha en mål hvis jeg skal begynne å trene spor… Men får tenke litt på det, ho er jo bare 4mnd, så god tid ennå ヅ

I helga har jeg vært barnevakt for Marcus og Mathea… Og de har storkost seg ヅ Både hund(er) og barn. Hermína la sin elsk på Mathea, men koste seg også masse med Marcus… Men på søndagskvelden var det ei som sovna tidlig ヅ

Legger ut noen bilder fra de siste ukene, og noen filmer…

PS: Hjemmesiden er oppdatert, Hermína har fått sin egen side ヅ
(Askur og Hermínas hjemmeside)

Bilder:

Askur og Hermína koser seg på besøk hos farmor

Hermína og Camilla koser seg

Pappa, Hermína og André koser seg i bursdagen til André og Camilla

Hermína i kjent positur på tur i skogen…

Johooo, her kommer jeg…

Prinsessa vår ♥

Hermína, hør etter da… Jeg prøver å si deg noe…

Kontakt trening på valpekurs

Hermína koser seg under teppet på sofa’n

God jentene mine det ヅ

Litt kos i senga på søndagsmorgenen hører med… (øynene til Hermína reflekterte blitzen…)

God guttene mine det… ヅ

Hermína måtte bare teste ut hvor lang en dorull var…

Jeg gjemte meg i grøfta og ropte på Hermína… Da ho oppdaget hvor jeg var kom ho som ei kule… ヅ

Kongen vår ♥

Noen filmer:

Bedre seint, enn aldri…

2010-03-06T16:52:00.001+01:00

Har ikke skjedd så veldig mye spennende her de siste ukene… Forrige uke skulle vi vært på bytur med valpekurs-gjengen, men det måtte vi bare droppe, for Hermína fikk diare… :(
Etter noen dager var ho heldigvis bedre, og turen gikk til dyrlegen for å få siste valpevaksine…
Men på mandag begynte ho på igjen, heldigvis gikk det fort over, men nå drøyer vi litt lenger før ho bare får tørrfor igjen…
Så dagene her har vært rolige i det siste…

Askur begynte med diare i går, vi regna med at Hermína kunne ha smittet han… Men da vi snakka med naboen, hadde hunden der også fått diare… Og de har ikke hatt kontakt på noen uker… Hmmm…?? Må være noe annet, men han er bedre nå i allefall :)
Så i dag har vi vært ute å lekt litt i snøen og tatt det med ro…
Men neste uke er det jo meldt knallvær, så da blir det nok noen turer igjen :)

Noen bilder:

Mamma og Hermína koser seg og ser på TV…

Askur og Hermína koser seg i sofaen…

Hermína har begynt å miste tenner…

Oi, der var det bråstopp… ;)

Jeg veit at den er her…

“Photoshoot” med hundene…

2010-02-24T21:07:00.001+01:00

Vi tenkte vi skulle prøve å ta noen vinter bilder av hundene… Og det er lettere sagt enn gjort… Iallefall når man vil ha begge to til å se samme vei, sitte pent osv…
Men her kommer i allefall noen av bildene… :D

Kurs… Ja, hva skal man si…

2010-02-17T22:16:00.001+01:00

Ja, da var kursa for denne uka over… Og nå sitter det et stk frustrert hundefører i sofa’n og grubler…
I går var det valpekurs på Bakkenteigen som stod for tur… Det gikk egentlig over all forventning. Hermína var med fra første klikk, og ho ville ikke inn i buret sitt i bilen en gang…
Ho står som en prest, men å dekke ute når det er snø på bakken er ikke like aktuelt… Men jeg får trøste meg med at det funker inne på stuegulvet…
Innkalling er bare RÅ moro… Det er noe Hermína elsker!!! Da er det mye lyd i den jenta altså… I går skulle vi begynne å trene innkalling med “doggie-zen”. Hvor man bruker synlig belønning.
Jeg skulle legge godbit i en skål som stod synlig for Hermína, så skulle jeg rope på henne og ho løpe forbi skåla, komme til meg før vi sammen gikk opp til skåla… Hermína ensa ikke skåla en gang, så det endte med at den blei satt midt i løpebanen hennes… Da stoppa ho, men kom ned til meg når jeg ropte på henne =) Så det å løpe, er bare knallmoro…

I dag har det vært klikkerkurs på Jarlsberg… Og Hermína har ikke vært med i det hele tatt… Rullgardina hang seg fast trur jeg… Ingenting funket i dag… Bjeffa på alt og ingenting, og ensa ikke klikkeren en gang. Det endte med at jeg gikk ut i håp om å koble ut hjernen hennes, men det funket ikke… Den gangen det funket, fikk ho ros når vi kom inn… Men ho enset hverken klikket eller godbit, så da var vi jo like langt…
Men helt på slutten fikk jeg noen godbiter av Nina, og de funket litt… Så får vel prøve å lage den blandingen og bruke den når vi er på Jarlsberg… (Og når ho ikke er på nett…)
Vil VELDIG gjerne ha oppskriften, Nina???? =D

Lurer på om to dager med kurs kanskje er litt mye for det lille hodet hennes… Men får se åssen det går neste uke… Kan jo hende ho bare hadde en dårlig dag i dag… Jaja, det kan vi vel alle ha…

Men får vel bare koble ut hjernen min også, og tenke at det var i dag… Og i morgen er en ny dag, med nye muligheter… =D

Legger ut noen tur bilder fra helga, var jo knall vær =D Så selvom formen min ikke var helt på topp, måtte man jo bare ut en liten tur… Det var jo helt FANTASTISK; snø, sol og vindstille… =) (Men syns det holder med snø nå, har fått nok nå… )

Tur-bilder:

Se hva islandshunder kan gjøre på jobb! Hundene våre betyr mye for mange...♥ ♥ ♥

2010-02-11T14:50:00.001+01:00

Var en liten tur inne på facebook i stad… Da kom jeg over en link som Berit Smaaland hadde lagt ut… Det er en utrolig fin film… Moro å se hva Islendingene kan brukes til… ヅ

Små barn, store gleder ヅ

2010-02-07T16:10:00.001+01:00

Det skal ikke så mye til å glede små barn… Og jeg trur jeg må gå inn under den kategorien når det gjelder det å leke i snøen, og ikke mins ake… Det er jo bare noe av det beste som er ヅ
Her om dagen tok vi med og hundene ut for å lekte litt i snøen… ヅ Og Askur og Hermína storkoste seg ヅ Det er så utrolig moro å se på når de virkelig koser seg, det stråler i øynene på dem begge…
Etter litt lek på jordene og snøhaugene, tok jeg fram akebrettet… Og Askurvar klar med engang… Hermína har begynt å sitte på fanget når vi aker, og jeg må si er blei overrasket over at ho satt så rolig ヅ
Og denne gangen var pappa også med, så nå blei det noen ake bilder også…

Bilder ヅ

Hjelp, hva er dette for noe…

2010-01-31T15:25:00.001+01:00

Her om dagen satt jeg med Hermína på fanget og koste ho på magen… Da oppdaget jeg noe røde små prikker, og dagen etter var de blitt litt større og noen fler…
Man blir jo litt usikker når man oppdager sånn, hva kan dette være… Også på en liten valp, og Askur hadde ikke sånn… Hmmm…

Men da var det fram med pc’n og google…
Skrev inn “utslett på magen valp”, og fikk opp flere treff…

Svaret ble valpekviser;

“Noen valper får små, røde prikker eller "kviser" under buken de første månedene. Dette er helt normalt. Dersom utslettene skulle bli hissige og røde, kan tørke over med klorheksidin-sprit, pyrisept eller utblandet Jodosan på en bomullsdott. Blir utslettet veldig betente, oppsøk veterinær!”
(http://home.combitel.no/irskis/helse.htm)

Så da kunne jeg puste lettet ut… Så da lot jeg de bare være, for å vente å se hvordan de utviklet seg… Og dagen etter var de tørket inn og nå er de HELT borte :D

En liten tur…

2010-01-29T22:38:00.001+01:00

I går var det knall vær her hos oss, i forhold til i dag som snøen har lavet ned fra himmelen…
Men blåste ganske bra i går, men var deilig for det :) (se på det ene bildet av Askur…)
Når været er så så fint, MÅ man jo bare kle på seg å ta seg en liten tur ut. Turene blir ikke så lange pga Hermína, men de er lange nok til at de får beveget litt på seg :)
En ting som er positivt med å bo her, er jo at det er skog nesten rett på utsiden av døra, så Askur og Hermína løper mye fritt når vi er å tur :) Og det ELSKER dem…
Når vi går tur i skogen, er det ofte at vi møter på forskjellige dyrespor, det er jo lettere og oppdage dem nå som det er snø. Men ikke bestandig like lett å se hva det er med engang…

Siden været ikke har vært helt på topp i dag, har vi tatt det litt mer med ro, men vi har vært ute å aka en liten tur i kveld… (var alene, så blei ingen bilder) Men det var en opplevelse :) tihi…