Da er ventetiden NESTEN over…

Endelig var dagen kommet, dagen vi har ventet på leeeeeenge… Vi skulle reise til Danmark for å besøke Hermína!!! Planen var at vi skulle fly fra Torp for å få mest mulig tid i Danmark… Flyet vi booket plass på skulle gå 06.15 fra Torp… GJESP!?!?!
Så vekkerklokken ringte kl 03.30 og da var det på tide å stå opp… For vi MÅTTE jo rekke flyet!! Vi skulle tross alt ned å hilse på det nye familiemedlemmet :)
Klokken 04.30 kjørte vi fra Høyjord med snuta mot Sandefjord og Torp Lufthavn…

Ja, vi har nok fått et lite snev av “hundegalskap”… Men moro er det… Og litt må vi jo gjøre for å få prinsessa vår hjem :)

Ikke nok med at flyet skulle ta av så tidlig… Jeg skulle fly for FØRSTE gang… Wæææææææ… Med mange sommerfugler i magen, gikk vi ut av bilen på Torp… Og det første jeg klarte var å gå på trynet… Så lang jeg var… Da jeg kom meg på beina, så jeg ut som en snømann, men når snøen var børstet av var jeg klar for å entre Sandefjord Lufthavn for første gang…
Med billetten og passet i hånda var vi klare for sikkerhetssjekk… Alt gikk bra, helt til det var pappas tur, han ble nemlig plukket ut til manuellsjekk… Men det gikk bra, han fikk lov til å reise til Danmark. Trudde vi… Eller han fikk lov til slutt, men når billetten skulle leses fungerte ikke maskinen, og han måtte vise passet sitt…!!! Men da var det klart, turen til Danmark kunne begynne…

Men nå begynte sommerfuglene å vokse veldig… Weeeeee, nå var det ingen vei tilbake, setebelte var festet og vi var klare…
Og plutselig var vi i luften og det gikk jo BRA!!! Jeg levde jo enda :)

Vi fikk til og med servert frokost på flyet…

 

Utsikten vi hadde fra flyet, gjennom skylaget…

Måtte jo dokumentere min første flytur…

 

Flyturen til København gikk bra og tok ca 55min, men da vi kom til Kastrup fant vi ut at vi måtte sette opp tempoet litt… For veien ut fra flyplassen skulle jo sperres…. Obama skulle jo også til Danmark… Og jeg skjønner jo godt at han valgte den dagen vi var der… Tihi…
Men med nøkkelen til leiebilen i hånden og et kart for å finne riktig parkeringshus, så det ut som vi skulle rekke ut av området før det blei fullstendig kaos… Og det GJORDE vi!!!

Brua over til Fyn…

 

Da vi etterhvert kom til skiltet som det stod Kværndrup på, begynte sommerfulgene å vokse igjen, for å skulle vi endelig få treffe Hermína… Ikke bare bilder lenger…
Da vi parkerte i gården til Wilfred og Ulrikke blei vi tatt godt i mot av både hunder og folk…
Stina møtte oss stolt i gangen, og det hadde hun all grunn til… For hun har gjort en UTROLIG GOD jobb med valpene sine (med litt hjelp fra Ulrikke og Wilfred ;)). Det var to sjarmtroll og koseklumper som møtte oss i valpebingen.
Valpene fikk lov til å komme ut på gulvet for å hilse på, og de sjarmerte oss bare mer og mer…
Etter litt lek og kos, var det tilbake i valpebingen hvor begge sovnet…
Mens valpene sov, benyttet vi anledningen til å spørre litt og prate sammen… Og spise litt… Ulrikke og Wilfred serverte danske smørbrød, noe som så helt FANTASTISK ut, og det smakte like godt, hvis ikke bedre enn det synet ga inntrykk av!!! Det er absolutt å anbefalle!!

Men så var tiden kommet for at vi måtte tenke på veien tilbake til Kastrup, for å rekke flyet hjem til Norge igjen… Men nå går tiden fort til vi skal ned igjen… Og da skal vi ha henne med hjem :) JIPPI!!! Gleder meg masse til å få henne hjem… Og ikke minst til videre opplevelser sammen med kennel Surtsey :)

Med beina godt plantet på norsk jord igjen, var det to slitne kropper som satt seg inn i bilen på vei hjem til Høyjord og prinsen vår som ventet på oss hjemme :)

 

Bilder fra besøket i Danmark:

Pappa og Hermína….

Mat må man ha, selvom det kommer besøk ;)

 
Jeg har deg….

 

En liten pause må til…

 

 
Koseklump, jeg??? JAAAA!!!!

 

Stina og Hermína leker…

 

Slappe av, det kan jeg ;)

 

Hermína er ikke helt fornøyd med at Huni får litt oppmerksomhet.

 

Var ikke bare valpene som ville ha litt kos…

 

Stor sjarmøren… ;) Go’ gutten det…

 

Huni sover godt i hjørnet sitt…

 

Mens Hermína koser seg med teppet…

 

Meg og Hermína…

 

Meg og Hermína…

 

 
Prinsessa vår…

 

Hermína…

Nå er det bestemt!!!!

Det blir ISLANDSHUNDTREFF 14.-16.mai 2010
Sted Frya leir på Ringebu (http://www.fryaleir.no/)


Det er helt sikkert noen som ikke trives på utstilling, men som ønsker å treffe andre med en islending eller to... Vi har lyst til å treffe DEG og andre med islandshund(er). Det blir en sosial helg med muligheter til å få prøve seg på: gå spor, agility, handling, aktivisering, og kanskje lære litt mer om hundens mentalitet. Og ikke minst bli kjent med flere som har islandsk fårehund.

Høres dette spennende ut??? Bli med da vel, og få med deg mange minner og nye bekjente :)

For mer info og pris, ta kontakt innen 14.januar 2010 med:

Hans Thollef Bergan, tlf: 905 30 903 eller mail: htbergan@online.no
Berit Smaaland, tlf: 907 92 959 eller mail: berit@estugu.no


BLI MED DA VEL :D
Gleder oss til å se dere der...

Nå nærmer første valpebesøk seg…

Nå går dagene fort til vi skal ned til Danmark. Flyet er bestilt… Pappa og jeg skal reise, mens mamma blir hjemme sammen med Askur… Transport fra København er ikke bestemt ennå, men vi vurderer om vi skal leie bil eller ta tog… Men det finner vi vel ut av :)

Nei, vi skal ikke hente valp, men vi skal ned å se og hilse på :)
Dagene kan igrunn ikke gå fort nok… Hmmm…. Skulle ønske at dagen var her når jeg våknet i morra… Men når man venter på noe godt, venter man jo ikke forgjeves… :D

Etter noen dager fikk vi spørsmål om vi hadde tenkt på navn til valpen. Hu skulle ha et navn som begynte på H… Surtsey’s H-H…
Så tankene begynte å surre rundt… Og vi begynte å søke litt på nettet, pc’n var til og med på bordet da vi spiste middag :p
Vi hadde jo tenkt å kalle henne for Diddi… Men fikk fort beskjed om at på Island var dette et guttenavn… Vi kunne gjerne kalle henne det, men det skulle IKKE stå på stamtavla… Og de trudde kanskje vi fikk noen rare blikk når vi ropte på henne når vi var sammen med andre som hadde islendinger…
Så vi bestemte oss å finne et navn som vi kunne bruke til vanlig også…

Og valget falt på Hermína…
Hermína står for styrke og kjærlighet… Så vi må jo si at det passet bra… :) Vi gleder oss masse til hu kommer hjem til oss… :)

 

  4.dager…

 
7.dager… (Hermína til høyre)

  10 dager… (Hermína er til høyre)

14.dager… (Hermína er til høyre)

 

Bildene er hentet fra http://www.surtsey.dk/DK-index.html

Besøk av mamma og søs…

Fredag 20.november:

“Jippi, juuhuu, yess…” mamma kommer…
Jeg kan forestille meg at det var dette som surret rundt i hodet til Askur da han hørte stemmen til Anne Lin på fredag. Han fikk beskjed av pappa å bli ved siden av han, men dette var ikke lett altså…
Endelig fikk vi hilse… Og gjennsynsgleden var stor :)

Hans og Anne Lin tok med seg hundene på en liten tur, da de kom tilbake var de i grunn sølete fra topp til tå…
Så da var det bare å vente på tur for å ta en tur i dusjen…
Da hundene var ferdig dusjet, var det snart mat…
Mens vi ventet på at den skulle bli ferdig, ble vi sittende å prate litt… Og det tok ikke lang tid før alle tre hundene lå på gulvet å sov… Utrolig moro å se hvor godt dem går sammen…

 

Simi ligger å slapper av på kjøkkengulvet etter en liten tur

Etter litt mat og en liten sove pause, våknet dem til live igjen… :)
Askur smisket seg som vanlig inn på mamma’n sin… Han er en skikkelig mammadalt… Mens Askur fulgte mamma’n sin nesten over alt, fant Smira ballen til Askur… Jippi, den var utrolig moro å leke med… For hvis jeg kaster den opp i lufta kan jeg fange den selv, eller den spretter jo hvis den treffer gulvet… Juuhuu…
Hvis ikke får jeg bare noen til å kaste den til meg, så jeg kan fange den. Hvis jeg går bort å legger ballen i hånden dems så kanskje de kaster den til meg… ;)

Jippi, der kommer ballen…

 

Jeg tok den…

 

Smira og Simi “krangler” om ballen… 

Men se, jeg tok den tilslutt…. Men du får den ikke altså…

 

Jeg er glad i deg altså mamma…

 

Askur og Simi

 

Smira ligger å koser seg i sofa’n…

 

   Er jeg ikke en fin dame???

 

 

Lørdag 21.november:

Etter en god natt søvn og en god frokost, begynte vi å pakke sekkene… For vi hadde bestemt oss for å ta en tur til Trollsvann.
Vi pakket med oss drikke og pølser… Pølser er en viktig del når man skal på tur ;) Ikke bare elsker jeg pølser, men Simi, Smira og Askur liker det også… ;)
Da sekkene var ferdig pakket, og vi hadde fått kledd på oss, var det noen som begynte å bli litt utålmodig…
Men endelig satte i oss i bilen og begynte på turen til Trollsvann. Da vi svingte av veien til Trollsvann begynte Askur å pipe… Han visste hva vi skulle og kunne ikke komme fort nok fram, men endelig svingte vi inn på parkeringsplassen… (kjøreturen tar vel ca 10 min…)

Da hundene hadde fått på seg bånd, sekkene var på ryggen og kamera rundt halsen begynte vi å gå. Vi valgte å gå Trollstien inn til Trollsvannsstua. Denne turen er en utrolig flott tur, men med en god del stigning… Skal jo trossalt opp på toppen av fjellet…
Vi tok en liten pustepause oppe ved “utstikten”, før vi begynte på turen ned til hytta… :)
Ved hytta tente vi bål og grillet pølser… Det smakte utrolig godt…
Etter matpausen pakket vi sekkene og gikk veien tilbake til parkeringsplassen…

Simi, Smira og Anne Lin la snutene nordover etter turen, men vi håper ikke det blir altfor lenge til neste gang…

 

Bilder fra turen rundt Trollsvann….

  Noe av det første vi kom til var en foss… Det ser ut som snø, men er bare skum… ;)

 

Da vi var kommet opp til “Utsikten”, fant vi ut at vi skulle prøve å ta noen “oppstilte” bilder, men det er ofte lettere sagt enn gjort…

Men vi kan sitte pent da… :)

Men ikke så lenge da…

Men vi prøver en gang til… Vi gir ikke opp så lett…

Denne gangen gikk det litt bedre :)

Hmmm, å se samme sted er ikke lett… Men å få et “perfekt” bilde skal vel ikke være lett heller…

Askur undersøker blåbærlyngen, men den var tom…

Mamma, kom ned her du…

Hmmm, er det noe her inne tro…

  Vi gikk forbi en foss på veien, og den skulle Smira fange… ;)

Mens Smira fanget vannet, prøvde Askur seg som fjellklatrer…
Litt stolt da han kom på toppen da… ;)

Jeg tar deg…

Askur sitter å speider ut over vannet…

Askur

Simi og Smira

Familien samlet under treet, men er ikke like moro å stille opp på bilder… (Askur, Simi, Smira)

 

CHAMPIS i Kongsberg

En glad og trivelig herre kan nå tittulere seg som Norsk Utstillingschampion.


Nybakt champis.

Det skjedde i Kongsberghallen søndag 15. nov Vi ankom hallen og fant ringen vi skulle være i, slo oss til og var klare. I ringen ved siden av var det dømmingen i gang med Papilon og vi var veldig spente på hvordan det Mie viste seg fram, og hva denne unge damen skulle ta med seg hjem fra utstillingsringen i sin debut.

Joda vi fikk et lite glimt av henne, men mest opptatt ble vi da vi fikk vite om dommerendring og bytte av ring. Pes for å finne ny ring og pakke ned og flytte stoler og bur og alt hva man har med seg på utstilling. Vel på plass ved ny ring, sjekket tidsskjema - ååå HJELP!!!! 4 timer til bedømming! Vår nye tid var satt til 13.30. Heldigvis skulle de prøve å lure oss innimellom, siden vi hadde fått oppmøte 09.30, så vi slapp å vente helt til kvelden.


Du - fatter - jeg tror dette går bra.....

Alt løste seg på beste måte, og vi gikk i ringe ca kl 11. Pustet lettet ut over å slippe å bare vente. Det var vår tur - og det gikk så greit og fint - ting stemte. Dommeren var glad og vi fikk hyggelige kommentarer underveis, stilte opp Askur foran dommeren og alt fungerte. Ringsekretæren tar et par skritt mot oss og spør - "stemmer det at dere står for championatet i dag?" Jeg måtte svare bekreftende på det. "Da får dere med dere det også idag" fikk jeg til svar. Et par sekunder gikk før pulsen kjentes kraftig i brystet og det gikk opp for meg at jeg sto der med en CHAMPION.


En stor dag i ringen


To glade gutter

Vel ute av ringen - sto vi der med alt vi kunne håpe på CERT,
N UCH og BIR. Og det fra en utstilling som vi egentelig ikke hadde tenkt å reise til. Det var ei nabojente som kom å spurte om hun fikk lov å være med neste gang vi skulle på utstilling med Askur. - Og Kongsberg er jo ikke så langt unna, det må passe fint tenkte jeg og meldte oss på.


Oppstilling til gruppefinale

Vi ble jo da rasevinner og tok også med oss grupperingen som en erfaring. Det ble en ny positiv opplevelse - helt til vi passerte streken til ringen. Da var det helt slutt og da vi kom fram til plassen vår i grupperingen - var det selvsagt noen som hadde tisset på teppet. Alt var over, men hvilken dag dette ble!!!! Det var utrolig delig å komme hjem........

Småtassene er født i Danmark

Nå er første del av spenningen over og den store nedtelling er igang. Fødselen var veldig hard og det er to levende valper igjen. En tispe og en hanne, tispa skal nå vokse seg stor og sterk og bli verdens vakreste. (det er hun vel allerede) - ikke for det vi har vel "verdens vakreste" fra før, men det er jo en hann.



Tispa (skal få kallenavnet "Diddi") er den underste og minste av disse to. Helt normal fødselsvekt, mens broren er skikkelig svær.

Valpene spiser godt og virker til å være sterke, mora har det også bra.

Spennende blir det!

Det var hærlig å være norsk i Danmark

Kennelbesøk i Danmark.
Roen hadde ikke helt kommet tilbake i kroppen etter debuten i agility før vi tidlig mandag morgen startet bilen og dro i vei til Danmark. Vi skulle besøke to kenneler der nede, en på mandag kveld og en på tirsdag. Programmet var ganske tett siden vi måtte kjøre gjennom Sverige, det går nemlig ikke båt fra Larvik på mandag morgen.

Tanken fylt og søvnen nesten ute av øynene, la vi i vei, og da solen tittet opp i horisonten var vi langt nede i Sverige. Vi var innom Vejle og satte fra oss noe bagasje, for vi skulle overnatte på denne sjarmerende gården.



Ute på tunet ruslet det høner og haner, sparket med bena og hakket i grusen.




Etter en liten pause i Vejle la vi i vei igjen, da var vi på farten til kennel Sælgæti i (på) Branderup på Jylland. Der ble vi tatt i mot av hele familien - og hundene selvsagt. Vi kom rett til kveldsmaten og ble ønsket velkommen til bords, heldig for oss. Hyggelig måltid og MASSE hundeprat, selvsagt også mye om islendingene.



Ikke noe å si på mottagelsen

Etter noen timer bar det av sted igjen tilbake til Vejle, der kunne vi endelig slappe av og legge oss i oppredde senger etter en lang og opplevelsesrik dag. Da hadde vi kjørt litt ca 100 mil - for å hilse på ei tispe som kanskje skal ha valper til neste år.....

Tirsdag:
Nydelig høstvær og på vei til Ringe litt syd for Odense, der skulle vi hilse på kennel Surtsey. På nytt ble vi møtt med herlig dansk gjestfrihet og tatt i mot på beste vis. Logrende og hilsende (ikke halsende) hunder møtte oss, - da vi hadde hilst på hundene var de fornøyde og alt ble stille. Kaffen var klar og en fin dag hadde såvidt startet.



Storsjarmøren og hundene ute i det herlige høstværet.



Klart at det ble mye - veldig mye hundeprat, men det ble også plass til en fin lunsj. Ute i det fine været fikk vi se oss litt om rundt husene og områdene hvor hundene kunne boltre seg. Vi fikk oppleve en flokk islendinger og se hunder i forskjellige farger løpe omkring og kose seg.





Vi viste at en av tispene hos Surtsey var drektig og venter valper i november, men at det skulle være i begynnelsen av måneden gjorde at ting kom veldig mye nærmere..... nå er vi spente, veldig spente.



Så var det denne herlige sjarmøren, da.



Tjaldur, Charlottes favoritt. Hun skulle gjerne tatt han med seg hjem.



På jordene til Surtsey gikk det jammen norsk Spælsau - av den gamle sorten.

Nå har sikkert alle skjønt at vi har bestemt oss for å hente en valp fra Danmark - det skal være en tispe. Vi, spesielt Charlotte, har studert hjemmesider opp og hjemmesider ned, har studert stamtavler og funnet frem til at de tispene vi hilste på ikke har noe som helst slektskap til Askur. De har også lite - veldig lite - slekt i Norge. Nå går vi spennende tider i møte, og går alt bra blir det nok valper "her heime" om noen år......