Roen hadde ikke helt kommet tilbake i kroppen etter debuten i agility før vi tidlig mandag morgen startet bilen og dro i vei til Danmark. Vi skulle besøke to kenneler der nede, en på mandag kveld og en på tirsdag. Programmet var ganske tett siden vi måtte kjøre gjennom Sverige, det går nemlig ikke båt fra Larvik på mandag morgen.
Tanken fylt og søvnen nesten ute av øynene, la vi i vei, og da solen tittet opp i horisonten var vi langt nede i Sverige. Vi var innom Vejle og satte fra oss noe bagasje, for vi skulle overnatte på denne sjarmerende gården.
Ute på tunet ruslet det høner og haner, sparket med bena og hakket i grusen.
Etter en liten pause i Vejle la vi i vei igjen, da var vi på farten til kennel Sælgæti i (på) Branderup på Jylland. Der ble vi tatt i mot av hele familien - og hundene selvsagt. Vi kom rett til kveldsmaten og ble ønsket velkommen til bords, heldig for oss. Hyggelig måltid og MASSE hundeprat, selvsagt også mye om islendingene.
Ikke noe å si på mottagelsen
Etter noen timer bar det av sted igjen tilbake til Vejle, der kunne vi endelig slappe av og legge oss i oppredde senger etter en lang og opplevelsesrik dag. Da hadde vi kjørt litt ca 100 mil - for å hilse på ei tispe som kanskje skal ha valper til neste år.....
Tirsdag:
Nydelig høstvær og på vei til Ringe litt syd for Odense, der skulle vi hilse på kennel Surtsey. På nytt ble vi møtt med herlig dansk gjestfrihet og tatt i mot på beste vis. Logrende og hilsende (ikke halsende) hunder møtte oss, - da vi hadde hilst på hundene var de fornøyde og alt ble stille. Kaffen var klar og en fin dag hadde såvidt startet.
Storsjarmøren og hundene ute i det herlige høstværet.
Klart at det ble mye - veldig mye hundeprat, men det ble også plass til en fin lunsj. Ute i det fine været fikk vi se oss litt om rundt husene og områdene hvor hundene kunne boltre seg. Vi fikk oppleve en flokk islendinger og se hunder i forskjellige farger løpe omkring og kose seg.
Vi viste at en av tispene hos Surtsey var drektig og venter valper i november, men at det skulle være i begynnelsen av måneden gjorde at ting kom veldig mye nærmere..... nå er vi spente, veldig spente.
Så var det denne herlige sjarmøren, da.
Tjaldur, Charlottes favoritt. Hun skulle gjerne tatt han med seg hjem.
På jordene til Surtsey gikk det jammen norsk Spælsau - av den gamle sorten.
Nå har sikkert alle skjønt at vi har bestemt oss for å hente en valp fra Danmark - det skal være en tispe. Vi, spesielt Charlotte, har studert hjemmesider opp og hjemmesider ned, har studert stamtavler og funnet frem til at de tispene vi hilste på ikke har noe som helst slektskap til Askur. De har også lite - veldig lite - slekt i Norge. Nå går vi spennende tider i møte, og går alt bra blir det nok valper "her heime" om noen år......
