CHAMPIS i Kongsberg

En glad og trivelig herre kan nå tittulere seg som Norsk Utstillingschampion.


Nybakt champis.

Det skjedde i Kongsberghallen søndag 15. nov Vi ankom hallen og fant ringen vi skulle være i, slo oss til og var klare. I ringen ved siden av var det dømmingen i gang med Papilon og vi var veldig spente på hvordan det Mie viste seg fram, og hva denne unge damen skulle ta med seg hjem fra utstillingsringen i sin debut.

Joda vi fikk et lite glimt av henne, men mest opptatt ble vi da vi fikk vite om dommerendring og bytte av ring. Pes for å finne ny ring og pakke ned og flytte stoler og bur og alt hva man har med seg på utstilling. Vel på plass ved ny ring, sjekket tidsskjema - ååå HJELP!!!! 4 timer til bedømming! Vår nye tid var satt til 13.30. Heldigvis skulle de prøve å lure oss innimellom, siden vi hadde fått oppmøte 09.30, så vi slapp å vente helt til kvelden.


Du - fatter - jeg tror dette går bra.....

Alt løste seg på beste måte, og vi gikk i ringe ca kl 11. Pustet lettet ut over å slippe å bare vente. Det var vår tur - og det gikk så greit og fint - ting stemte. Dommeren var glad og vi fikk hyggelige kommentarer underveis, stilte opp Askur foran dommeren og alt fungerte. Ringsekretæren tar et par skritt mot oss og spør - "stemmer det at dere står for championatet i dag?" Jeg måtte svare bekreftende på det. "Da får dere med dere det også idag" fikk jeg til svar. Et par sekunder gikk før pulsen kjentes kraftig i brystet og det gikk opp for meg at jeg sto der med en CHAMPION.


En stor dag i ringen


To glade gutter

Vel ute av ringen - sto vi der med alt vi kunne håpe på CERT,
N UCH og BIR. Og det fra en utstilling som vi egentelig ikke hadde tenkt å reise til. Det var ei nabojente som kom å spurte om hun fikk lov å være med neste gang vi skulle på utstilling med Askur. - Og Kongsberg er jo ikke så langt unna, det må passe fint tenkte jeg og meldte oss på.


Oppstilling til gruppefinale

Vi ble jo da rasevinner og tok også med oss grupperingen som en erfaring. Det ble en ny positiv opplevelse - helt til vi passerte streken til ringen. Da var det helt slutt og da vi kom fram til plassen vår i grupperingen - var det selvsagt noen som hadde tisset på teppet. Alt var over, men hvilken dag dette ble!!!! Det var utrolig delig å komme hjem........

Småtassene er født i Danmark

Nå er første del av spenningen over og den store nedtelling er igang. Fødselen var veldig hard og det er to levende valper igjen. En tispe og en hanne, tispa skal nå vokse seg stor og sterk og bli verdens vakreste. (det er hun vel allerede) - ikke for det vi har vel "verdens vakreste" fra før, men det er jo en hann.



Tispa (skal få kallenavnet "Diddi") er den underste og minste av disse to. Helt normal fødselsvekt, mens broren er skikkelig svær.

Valpene spiser godt og virker til å være sterke, mora har det også bra.

Spennende blir det!

Det var hærlig å være norsk i Danmark

Kennelbesøk i Danmark.
Roen hadde ikke helt kommet tilbake i kroppen etter debuten i agility før vi tidlig mandag morgen startet bilen og dro i vei til Danmark. Vi skulle besøke to kenneler der nede, en på mandag kveld og en på tirsdag. Programmet var ganske tett siden vi måtte kjøre gjennom Sverige, det går nemlig ikke båt fra Larvik på mandag morgen.

Tanken fylt og søvnen nesten ute av øynene, la vi i vei, og da solen tittet opp i horisonten var vi langt nede i Sverige. Vi var innom Vejle og satte fra oss noe bagasje, for vi skulle overnatte på denne sjarmerende gården.



Ute på tunet ruslet det høner og haner, sparket med bena og hakket i grusen.




Etter en liten pause i Vejle la vi i vei igjen, da var vi på farten til kennel Sælgæti i (på) Branderup på Jylland. Der ble vi tatt i mot av hele familien - og hundene selvsagt. Vi kom rett til kveldsmaten og ble ønsket velkommen til bords, heldig for oss. Hyggelig måltid og MASSE hundeprat, selvsagt også mye om islendingene.



Ikke noe å si på mottagelsen

Etter noen timer bar det av sted igjen tilbake til Vejle, der kunne vi endelig slappe av og legge oss i oppredde senger etter en lang og opplevelsesrik dag. Da hadde vi kjørt litt ca 100 mil - for å hilse på ei tispe som kanskje skal ha valper til neste år.....

Tirsdag:
Nydelig høstvær og på vei til Ringe litt syd for Odense, der skulle vi hilse på kennel Surtsey. På nytt ble vi møtt med herlig dansk gjestfrihet og tatt i mot på beste vis. Logrende og hilsende (ikke halsende) hunder møtte oss, - da vi hadde hilst på hundene var de fornøyde og alt ble stille. Kaffen var klar og en fin dag hadde såvidt startet.



Storsjarmøren og hundene ute i det herlige høstværet.



Klart at det ble mye - veldig mye hundeprat, men det ble også plass til en fin lunsj. Ute i det fine været fikk vi se oss litt om rundt husene og områdene hvor hundene kunne boltre seg. Vi fikk oppleve en flokk islendinger og se hunder i forskjellige farger løpe omkring og kose seg.





Vi viste at en av tispene hos Surtsey var drektig og venter valper i november, men at det skulle være i begynnelsen av måneden gjorde at ting kom veldig mye nærmere..... nå er vi spente, veldig spente.



Så var det denne herlige sjarmøren, da.



Tjaldur, Charlottes favoritt. Hun skulle gjerne tatt han med seg hjem.



På jordene til Surtsey gikk det jammen norsk Spælsau - av den gamle sorten.

Nå har sikkert alle skjønt at vi har bestemt oss for å hente en valp fra Danmark - det skal være en tispe. Vi, spesielt Charlotte, har studert hjemmesider opp og hjemmesider ned, har studert stamtavler og funnet frem til at de tispene vi hilste på ikke har noe som helst slektskap til Askur. De har også lite - veldig lite - slekt i Norge. Nå går vi spennende tider i møte, og går alt bra blir det nok valper "her heime" om noen år......