Hermína på vei til Norge
Det nye året var bare såvidt påbegynt da vi startet bilen med kurs for Oslo, målet var Stena Saga som skulle ta oss over vannet i løpet av natten. Klokken 06:00 startet dagen med å gni den søvnen vi hadde fått ut av øynene, for deretter å innta frokosten før vi la ivei nedover de snødekte veiene i Danmark. Det var kommet ganske mye snø og enkelte steder var det tett snødrev. Utrolig hva dette klimamøtet i København fikk istand!
Mor Stina, Huni og Hermína før valpene reiste til sine nye familier
Vi kom frem til Hermínas oppdretter ved 11:30 tiden og ble mottatt på samme hyggelige måte som tidligere. Denne gangen var vi ekstra spente, vi skulle jo ha med oss den lille bylten som Kennel Surtsey hadde stelt og pleiet og forberedt så godt de kunne på reisen til Norge.
Da alt nødvendig papirarbeid var over, fikk vi igjen oppleve den danske gjestfriheten med mat og masse hundeprat. Men vi som skulle oppover igjen mot maaaaaaaange kalde blå, måtte starte bilen igjen. Vi reiste av sted med vår nye hund vel plassert i bilen, noen timer senere etter diverse tissepauser, sto vi på kaia i Hirtshals. Den første del av Hermínas første lange reise var nådd og den besto hun med glans.
Fergeturen over til Kristiansand ble en prøvelse for mange da det var ubehagelig mye bevegelse i båten. Sjøen var til tider ganske grov. Men som de tidligere vikingene vi sikkert stammer fra nådde vi målet ved midnatt. Gjennom tollen på rødt, med stempel fra tolleren la vi i vei på E-18 mot Vestfold og Andebu. Gleden var stor da vi så skiltet med Vestfold på - og enda større da vi parkerte hjemme. Da viste uret 04:05 og mine netthinner hadde fått med seg det meste av litt i overkant av hundre mil.
Hermína er kommet til Andebu
Vel hjemme ble vi tatt imot av mor og Askur. Gradestokken viste 21 stykker av de kalde blå og vi kom hjem til fyr i peisen og nytrukket kaffe på morgenen - ekstraservice er ikke bare på Shell. Askur og Hermína fikk hilse og leke litt før vi endelig kunne trekke en kjent og kjær dyne opp over vår kropper, for å våkne igjen å se hvordan hundene koser seg, leker og blir mer kjent i løpet av dagen.
Askur og Hermína koser seg med Charlotte.
Nå har vi helt sikkert mye å glede oss til i tiden som kommer.
