søndag 22. november 2009

Nå nærmer første valpebesøk seg…

Nå går dagene fort til vi skal ned til Danmark. Flyet er bestilt… Pappa og jeg skal reise, mens mamma blir hjemme sammen med Askur… Transport fra København er ikke bestemt ennå, men vi vurderer om vi skal leie bil eller ta tog… Men det finner vi vel ut av :)

Nei, vi skal ikke hente valp, men vi skal ned å se og hilse på :)
Dagene kan igrunn ikke gå fort nok… Hmmm…. Skulle ønske at dagen var her når jeg våknet i morra… Men når man venter på noe godt, venter man jo ikke forgjeves… :D

Etter noen dager fikk vi spørsmål om vi hadde tenkt på navn til valpen. Hu skulle ha et navn som begynte på H… Surtsey’s H-H…
Så tankene begynte å surre rundt… Og vi begynte å søke litt på nettet, pc’n var til og med på bordet da vi spiste middag :p
Vi hadde jo tenkt å kalle henne for Diddi… Men fikk fort beskjed om at på Island var dette et guttenavn… Vi kunne gjerne kalle henne det, men det skulle IKKE stå på stamtavla… Og de trudde kanskje vi fikk noen rare blikk når vi ropte på henne når vi var sammen med andre som hadde islendinger…
Så vi bestemte oss å finne et navn som vi kunne bruke til vanlig også…

Og valget falt på Hermína…
Hermína står for styrke og kjærlighet… Så vi må jo si at det passet bra… :) Vi gleder oss masse til hu kommer hjem til oss… :)

 

 stina2009-2-004 4.dager…


stina2009-2-006 
7.dager… (Hermína til høyre)

 stina2009-2-008 10 dager… (Hermína er til høyre)

 

stina2009-2-012 14.dager… (Hermína er til høyre)

 

Bildene er hentet fra http://www.surtsey.dk/DK-index.html

 

Signatur-grå

Besøk av mamma og søs…

Fredag 20.november:

“Jippi, juuhuu, yess…” mamma kommer…
Jeg kan forestille meg at det var dette som surret rundt i hodet til Askur da han hørte stemmen til Anne Lin på fredag. Han fikk beskjed av pappa å bli ved siden av han, men dette var ikke lett altså…
Endelig fikk vi hilse… Og gjennsynsgleden var stor :)

Hans og Anne Lin tok med seg hundene på en liten tur, da de kom tilbake var de i grunn sølete fra topp til tå…
Så da var det bare å vente på tur for å ta en tur i dusjen…
Da hundene var ferdig dusjet, var det snart mat…
Mens vi ventet på at den skulle bli ferdig, ble vi sittende å prate litt… Og det tok ikke lang tid før alle tre hundene lå på gulvet å sov… Utrolig moro å se hvor godt dem går sammen…

 

DSC08126 Simi ligger å slapper av på kjøkkengulvet etter en liten tur



Etter litt mat og en liten sove pause, våknet dem til live igjen… :)
Askur smisket seg som vanlig inn på mamma’n sin… Han er en skikkelig mammadalt… Mens Askur fulgte mamma’n sin nesten over alt, fant Smira ballen til Askur… Jippi, den var utrolig moro å leke med… For hvis jeg kaster den opp i lufta kan jeg fange den selv, eller den spretter jo hvis den treffer gulvet… Juuhuu…
Hvis ikke får jeg bare noen til å kaste den til meg, så jeg kan fange den. Hvis jeg går bort å legger ballen i hånden dems så kanskje de kaster den til meg… ;)

DSC08141 Jippi, der kommer ballen…

 

DSC08143 Jeg tok den…

 

DSC08152Smira og Simi “krangler” om ballen… 



DSC08171Men se, jeg tok den tilslutt…. Men du får den ikke altså…

 

DSC08158 Jeg er glad i deg altså mamma…

 

DSC08127 Askur og Simi

 

DSC08130 Smira ligger å koser seg i sofa’n…

 

DSC08134   Er jeg ikke en fin dame???

 

 

Lørdag 21.november:

Etter en god natt søvn og en god frokost, begynte vi å pakke sekkene… For vi hadde bestemt oss for å ta en tur til Trollsvann.
Vi pakket med oss drikke og pølser… Pølser er en viktig del når man skal på tur ;) Ikke bare elsker jeg pølser, men Simi, Smira og Askur liker det også… ;)
Da sekkene var ferdig pakket, og vi hadde fått kledd på oss, var det noen som begynte å bli litt utålmodig…
Men endelig satte i oss i bilen og begynte på turen til Trollsvann. Da vi svingte av veien til Trollsvann begynte Askur å pipe… Han visste hva vi skulle og kunne ikke komme fort nok fram, men endelig svingte vi inn på parkeringsplassen… (kjøreturen tar vel ca 10 min…)

Da hundene hadde fått på seg bånd, sekkene var på ryggen og kamera rundt halsen begynte vi å gå. Vi valgte å gå Trollstien inn til Trollsvannsstua. Denne turen er en utrolig flott tur, men med en god del stigning… Skal jo trossalt opp på toppen av fjellet…
Vi tok en liten pustepause oppe ved “utstikten”, før vi begynte på turen ned til hytta… :)
Ved hytta tente vi bål og grillet pølser… Det smakte utrolig godt…
Etter matpausen pakket vi sekkene og gikk veien tilbake til parkeringsplassen…

Simi, Smira og Anne Lin la snutene nordover etter turen, men vi håper ikke det blir altfor lenge til neste gang…

 

Bilder fra turen rundt Trollsvann….

 DSC08173 Noe av det første vi kom til var en foss… Det ser ut som snø, men er bare skum… ;)


DSC08176

 

 

DSC08204 Da vi var kommet opp til “Utsikten”, fant vi ut at vi skulle prøve å ta noen “oppstilte” bilder, men det er ofte lettere sagt enn gjort…


DSC08209 Men vi kan sitte pent da… :)


DSC08216 Men ikke så lenge da…


DSC08222 Men vi prøver en gang til… Vi gir ikke opp så lett…

 

DSC08234 Denne gangen gikk det litt bedre :)

DSC08240 Hmmm, å se samme sted er ikke lett… Men å få et “perfekt” bilde skal vel ikke være lett heller…


DSC08244 Askur undersøker blåbærlyngen, men den var tom…

 

DSC08260 Mamma, kom ned her du…


DSC08268 Hmmm, er det noe her inne tro…


  DSC08303 DSC08304 DSC08300DSC08305 Vi gikk forbi en foss på veien, og den skulle Smira fange… ;)

 

DSC08322 DSC08325 DSC08331 Mens Smira fanget vannet, prøvde Askur seg som fjellklatrer…
Litt stolt da han kom på toppen da… ;)

DSC08350 Jeg tar deg…

 

DSC08385 Askur sitter å speider ut over vannet…

 

DSC08398 Askur


DSC08402 Simi og Smira


DSC08409Familien samlet under treet, men er ikke like moro å stille opp på bilder… (Askur, Simi, Smira)

 

DSC08421

 

 

Signatur-grå

mandag 16. november 2009

CHAMPIS i Kongsberg

En glad og trivelig herre kan nå tittulere seg som Norsk Utstillingschampion.


Nybakt champis.

Det skjedde i Kongsberghallen søndag 15. nov Vi ankom hallen og fant ringen vi skulle være i, slo oss til og var klare. I ringen ved siden av var det dømmingen i gang med Papilon og vi var veldig spente på hvordan det Mie viste seg fram, og hva denne unge damen skulle ta med seg hjem fra utstillingsringen i sin debut.

Joda vi fikk et lite glimt av henne, men mest opptatt ble vi da vi fikk vite om dommerendring og bytte av ring. Pes for å finne ny ring og pakke ned og flytte stoler og bur og alt hva man har med seg på utstilling. Vel på plass ved ny ring, sjekket tidsskjema - ååå HJELP!!!! 4 timer til bedømming! Vår nye tid var satt til 13.30. Heldigvis skulle de prøve å lure oss innimellom, siden vi hadde fått oppmøte 09.30, så vi slapp å vente helt til kvelden.


Du - fatter - jeg tror dette går bra.....

Alt løste seg på beste måte, og vi gikk i ringe ca kl 11. Pustet lettet ut over å slippe å bare vente. Det var vår tur - og det gikk så greit og fint - ting stemte. Dommeren var glad og vi fikk hyggelige kommentarer underveis, stilte opp Askur foran dommeren og alt fungerte. Ringsekretæren tar et par skritt mot oss og spør - "stemmer det at dere står for championatet i dag?" Jeg måtte svare bekreftende på det. "Da får dere med dere det også idag" fikk jeg til svar. Et par sekunder gikk før pulsen kjentes kraftig i brystet og det gikk opp for meg at jeg sto der med en CHAMPION.


En stor dag i ringen


To glade gutter

Vel ute av ringen - sto vi der med alt vi kunne håpe på CERT,
N UCH og BIR. Og det fra en utstilling som vi egentelig ikke hadde tenkt å reise til. Det var ei nabojente som kom å spurte om hun fikk lov å være med neste gang vi skulle på utstilling med Askur. - Og Kongsberg er jo ikke så langt unna, det må passe fint tenkte jeg og meldte oss på.


Oppstilling til gruppefinale

Vi ble jo da rasevinner og tok også med oss grupperingen som en erfaring. Det ble en ny positiv opplevelse - helt til vi passerte streken til ringen. Da var det helt slutt og da vi kom fram til plassen vår i grupperingen - var det selvsagt noen som hadde tisset på teppet. Alt var over, men hvilken dag dette ble!!!! Det var utrolig delig å komme hjem........

mandag 9. november 2009

Småtassene er født i Danmark

Nå er første del av spenningen over og den store nedtelling er igang. Fødselen var veldig hard og det er to levende valper igjen. En tispe og en hanne, tispa skal nå vokse seg stor og sterk og bli verdens vakreste. (det er hun vel allerede) - ikke for det vi har vel "verdens vakreste" fra før, men det er jo en hann.



Tispa (skal få kallenavnet "Diddi") er den underste og minste av disse to. Helt normal fødselsvekt, mens broren er skikkelig svær.

Valpene spiser godt og virker til å være sterke, mora har det også bra.

Spennende blir det!

onsdag 4. november 2009

Det var hærlig å være norsk i Danmark

Kennelbesøk i Danmark.
Roen hadde ikke helt kommet tilbake i kroppen etter debuten i agility før vi tidlig mandag morgen startet bilen og dro i vei til Danmark. Vi skulle besøke to kenneler der nede, en på mandag kveld og en på tirsdag. Programmet var ganske tett siden vi måtte kjøre gjennom Sverige, det går nemlig ikke båt fra Larvik på mandag morgen.

Tanken fylt og søvnen nesten ute av øynene, la vi i vei, og da solen tittet opp i horisonten var vi langt nede i Sverige. Vi var innom Vejle og satte fra oss noe bagasje, for vi skulle overnatte på denne sjarmerende gården.



Ute på tunet ruslet det høner og haner, sparket med bena og hakket i grusen.




Etter en liten pause i Vejle la vi i vei igjen, da var vi på farten til kennel Sælgæti i (på) Branderup på Jylland. Der ble vi tatt i mot av hele familien - og hundene selvsagt. Vi kom rett til kveldsmaten og ble ønsket velkommen til bords, heldig for oss. Hyggelig måltid og MASSE hundeprat, selvsagt også mye om islendingene.



Ikke noe å si på mottagelsen

Etter noen timer bar det av sted igjen tilbake til Vejle, der kunne vi endelig slappe av og legge oss i oppredde senger etter en lang og opplevelsesrik dag. Da hadde vi kjørt litt ca 100 mil - for å hilse på ei tispe som kanskje skal ha valper til neste år.....

Tirsdag:
Nydelig høstvær og på vei til Ringe litt syd for Odense, der skulle vi hilse på kennel Surtsey. På nytt ble vi møtt med herlig dansk gjestfrihet og tatt i mot på beste vis. Logrende og hilsende (ikke halsende) hunder møtte oss, - da vi hadde hilst på hundene var de fornøyde og alt ble stille. Kaffen var klar og en fin dag hadde såvidt startet.



Storsjarmøren og hundene ute i det herlige høstværet.



Klart at det ble mye - veldig mye hundeprat, men det ble også plass til en fin lunsj. Ute i det fine været fikk vi se oss litt om rundt husene og områdene hvor hundene kunne boltre seg. Vi fikk oppleve en flokk islendinger og se hunder i forskjellige farger løpe omkring og kose seg.





Vi viste at en av tispene hos Surtsey var drektig og venter valper i november, men at det skulle være i begynnelsen av måneden gjorde at ting kom veldig mye nærmere..... nå er vi spente, veldig spente.



Så var det denne herlige sjarmøren, da.



Tjaldur, Charlottes favoritt. Hun skulle gjerne tatt han med seg hjem.



På jordene til Surtsey gikk det jammen norsk Spælsau - av den gamle sorten.

Nå har sikkert alle skjønt at vi har bestemt oss for å hente en valp fra Danmark - det skal være en tispe. Vi, spesielt Charlotte, har studert hjemmesider opp og hjemmesider ned, har studert stamtavler og funnet frem til at de tispene vi hilste på ikke har noe som helst slektskap til Askur. De har også lite - veldig lite - slekt i Norge. Nå går vi spennende tider i møte, og går alt bra blir det nok valper "her heime" om noen år......