Avlsseminar med Hans-Åke Sperne – del 2

Hei...

I 2010 var vi på Avlsseminar med Hans-Åke Sperne, jeg har tidligere skrevet et innlegg om dette (Avlsseminar - del 1). Nå er det vel på tide å skrive del 2 også :) Her kommer det:

 

Avlsseminar – del 2

Endelig var tiden inne for årets IF-treff på Frya. Jeg gledet meg masse til å hilse på alle igjen og ikke minst treffe noen nye – både hunder og eiere.
Gleden ble ekstra stor da jeg fikk vite at jeg fikk fri fra jobb og kunne delta på avlsseminaret til Hans Åke. Jeg var jo så heldig at jeg fikk delta på del 1 med Hans Åke som ”lærer”. Etter opplevelsen jeg hadde etter på Harestua, må jeg si at jeg så virkelig fram til dette. En person som engasjerer og er mer interessert i det han snakker om skal man lete lenge etter…

Endelig var fredagen kommet og dagen startet med en god frokost i matsalen før vi fant våre plasser i ”klasserommet” som vi skulle tilbringe dagen. Må si jeg følte meg litt som en student igjen der jeg satt. Hørte etter og noterte flittig… Vi fikk også delt ut et par kopier av noen artikler og et kompendium – ”Anatomi og Bevegelser”. Dette er et kompendium som er beregnet på dommerelever, og må si at jeg har lært noe nytt av å skumlese det…
Planen for dagen var; først litt repetisjon fra del 1, så litt ”Historie – da og nå”, og ikke minst…
Vi skulle lære å beskrive en hund!!! Dette var vel noe av det jeg virkelig så frem til, få litt mer forståelse av hva det er dommerne ser på, og hva det er de snakker om på kritikkskjemaet.
Må si jeg gledet meg litt til punktet ”Historie – da og nå”, alltid moro å vite litt om bakgrunnen til en rase, hva den er brukt til, hvordan den så ut, hvor den kommer fra osv. Og jo mer man vet om rasen, jo lettere er det jo også at vite hvilke kvalifikasjoner ved en rase som er rasetypisk, og som bør bevares i videre avl.

Vi startet først med litt repetisjon, og da kom vi selvfølgelig fort inn på de 4 punktene

Funksjon – Ekstriør – Mentalitet – Helse

               Genetisk variasjon

1. Eksteriør: bedømmes på utstilling og i henhold til rasestandarden.
Rasestandaren blir sett på som ”bibelen” når det gjelder hvordan rasen skal ”se ut”. Missforstå meg rett her, for vi vet jo alle at man kan stille 7 islendinger ved siden av hverandre og alle kan se forskjellige ut. Men noen likhetstrekk skal den jo ha, og dette står i standarden. Hvordan kroppsfasong den skal ha, hvordan øynene skal være, ørene, hvordan bitt den skal ha også videre. Det er egentlig ganske interessant å lese. Til dere som har en islending og ikke lest standarden, så anbefaler jeg dette.
Når det gjelder rasestandarden til IF, så er den skrevet på islandsk, oversatt til engelsk av en islandsk person og igjen oversatt til andre språk. I forhold til dette er det greit å ha i bakhodet at den er oversatt fra originalspråket, og at den som oversetter kan ha en annen forståelse av ordets betydning. Det er omtrent like mange forståelser av ordets betydning som antall mennesker. Derfor er det viktig å fortelle hva man mener/legger i ordet, og at man går ut ifra at ikke alle forstår (her kommer nok pedagogen fram igjen…) Men dette er jo viktig, og i alle fall når vi skal ta vare på den fantastiske rasen vi har.
Når det gjelder rasestandarden som er på norsk og svensk så er de av samme oppfattning, men har de som har oversatt de, samme oppfattning som FCI har? Som har oversatt den fra islandsk til engelsk. For når det gjelder det islandske språket har det mange nyanser i forskjellige ord, spesielt når det gjelder farger. Så kanskje vi skulle lært oss islandsk alle sammen? Neida, bare tuller… Men kanskje noen?
Når det gjelder utstilling så er det den norske oversettelsen som blir brukt på norske utstillinger og den engelske som blir brukt på internasjonale utstillinger.
2. Funksjon: ”Hva er hunden til for?” En islending er både en gårds- og gjeterhund, men den er ingen vakthund.
3. Helse: Det ble ikke snakket så mye om helse på Islandsk Fårehund, for det er jo som kjent en sunn rase. Men det er jo noe som heter ”ingen regel uten unntak”, og det gjelder jo selvfølgelig denne rasen her også.
4. Mentalitet: Blir testet ut med mentaltester. Dette snakket vi masse om denne dagen, kommer tilbake til dette.
5. Genetisk variasjon: Islandsk Fårehund er fortsatt en veldig liten rase og det er lette “å møte seg selv i døra”, når man skal drive med avl av rasen. Her er det veldig viktig at vi prøver å spre genene så mye som mulig. Det er kun 27 kjente bikkjer som utgjør grunnstammen så seint som i 1969. Når det er snakk om avl, så er det viktig å prøve å holde innavlsprosenten nede (så lav som mulig), men det er viktig og ikke henge seg helt opp i det i forhold til at rasen er såpass liten. Så man må tenke litt over det før man bestemmer seg for hvor mange generasjoner bakover man la være med på å bestemme.
Når det bare finnes ca 6000 Islandsk Fårehund i verden, og 27 i grunnstammen, hvordan kan man da ta vare på den genetiske variasjonen når det er så få forskjeller?
Dette er et godt spørsmål, og det er vel ikke et konkret svar på dette. Men det er greit å ha i bak hodet når vi skal drive med avl av en så liten rase.
Dette er noe av grunnen til at mange mener, inkl Hans-Åke og meg, at vi må ha mer fokus på mentaltesting av hundene våre for å finne ut hvordan de reagerer i forskjellige situasjoner, om de er aggressive, skeptiske osv.
Da kan man oppdage gener man kanskje ikke burde føre videre og man kan etter hvert begynne å plukke aktuelle kandidater i forhold til hvordan mentaltestene passer sammen, ikke bare om hunden er flott å se på. Men det er viktig å huske på at ALLE punktene er like viktige, for alt henger sammen! Og det er det som utgjør den Islandske Fårehunden. Det hjelper jo ikke om hunden er flott å se på, om den ikke klarer å gå? Og er det riktig å avle på en som har verdens beste gemytt, men som ikke har et snev av bruksegenskapene sine? Det er veldig viktig å tenke helhet i avl. Man må ikke begynn å avle på en bestemt ting, da blir innavlsgraden fort altfor stor, som igjen kan føre til problemer. Man ser at det er en del som har valgt å avle etter farger, men på en islending så burde vel det være det minst viktige av alt! Det eneste kravet om farger i følge standarden er jo at den skal ha litt hvitt på seg, og at det ikke er ønskelig med hvitt som dominant farge. Hvis vi fortsetter i den banen vil vi jo tilslutt ødelegge rasen da… Er det det vi vil gjøre med den fantastiske rasen vi har?!?!?

Mentalbeskrivelse (MH)

Hans-Åke introduserte mentaltesting/beskrivelse for 15 år siden. Sverige var først ut og har testet ca 70 individer, Danmark har testet over 100 individer. I Norge så har det ikke vært fokus på MH av Islandsk Fårehund tidligere, men vi har i år fått til MH på Frya, så det blir spennende å se om dette er noe som blir ført videre. Noe jeg virkelig håper… For det var veldig lærerikt å være med på (dette skjedde lørdag og søndag).
Jeg syns nok at mentalbeskrivelse passer best, men det er fordi at det er en beskrivelse av hvordan hundene reagerer i forhold til forskjellige situasjoner. Og ikke en test hvor ting er rett eller galt.
Denne testen brukes til alle hunderaser, og noen raser vil man jo skal være aggressive, og da scorer de bra, mens noen raser ikke skal være det og da scorer de dårligere på denne reaksjonen. Det er viktig å vite at og forstå at man ikke skader hunden når man gjennomfører en mentalbeskrivning. Når hundene reagerer der det fordi den allerede er aggressive eller redde, de blir det ikke av testen. Og man avbryter testen hvis man ser at hundene ikke klarer å avreagere. Dette er en viktig egenskap, det å kunne avreagere. Vi kan jo bare se på oss mennesker. Vi har et behov for å avreagere vi også når vi opplever noe vi ikke liker eller reagerer på, og klarer vi ikke det blir vi jo liksom aldri ferdig med det heller…
Når det gjelder hva man går ut i fra når man MH-tester en IF, så er dette litt forskjellig fra land til land. I Danmark har de en ”standard” som de følger – hvordan de ønsker en IF skal reagere i de forskjellige situasjonene. I Sverige tar de utgangspunkt i gjennomsnittet av 100 hunder, mens i Norge tar man utgangspunkt i hvert enkelt individ. Hva som er riktig og galt vet ikke jeg, men jeg trur nok jeg hadde satt pris på å ikke blitt sammenlignet med alle hvis det hadde vært jeg som hadde blitt testet… Eller hva tror dere?
En annen ting som er viktig er å se hva rasen er skapt for. Hvis man for eksempel skal teste en rase som er en ekstrem vakthund, så skal ikke denne bli med hvem som helst, men si ifra og jage dem bort. Gjør den ikke det, scorer den jo dårlig i forhold til den ønskelige profilen.
Vi snakket mye om ”drømmehunden”… Man kan lage en ønskeliste over hvordan man vil at en islending skal reagere, men det er viktig å tenke på at det må være mulig å skape denne ”drømmehunden” genetisk også. Så vi må se på hva vi har og ikke minst hva rasen egentlig er skapt for. For vi kan ikke skape en islending vi ikke har…
Hvordan kan vi lage en raseprofil som passer Islandsk Fårehund? Og kan denne gjelde alle land? Raseprofilen er et ønske om hvordan en islending burde være mentalt konstruert for å klare det den er skap for. Da må vi se på grunnlaget vi har, er dette genetisk mulig og ikke minst hva er rasen opprinnelig er brukt til.
Når det gjelder gjennomføring av MH-testen så praktiseres det litt forskjellig. Danmark bruker bare deler av testen, mens i Sverige og Norge bruker vi hele testen. Det er litt synd at dette ikke praktiseres likt, vi kunne skaffet oss mye mer info hvis alle hadde praktisert det på samme måte.
MH-testen er med på å ta rede på IFs mentale karakter, og kanskje den genetiske reaksjonen? Vi kan hente ut utrolig mye info fra disse testene. Så kom igjen, meld dere på hvis dere har muligheten, hjelp oss å få dette til å bli vanlig innenfor rasen vår. Tenk så mye vi kan lære av dette. Spesielt dere som tenker på avl videre.

Tilslutt litt kort info om MH

Formål
Beskrive hundens mentalitet innenfor regelverkets momenter, slik at man oppnår et best mulig beslutningsgrunnlag med tanke på avl og oppdrett.
Deltakelse
Hunden skal være fylt 10 mnd senest på prøvedag. Hund som får "ikke gjennomført" tre ganger, kan aldri mer få ”gjennomført” på MH.
Definisjon
I testbanen plasseres det ut gjenstander eller momenter som er ment å skulle løse ut en handling hos hunden. Utformingen må være slik at den løser ut adferd dra det/de adferdsrepertoar som er ønskelig og beskrive.

Dommerne skal beskrive hundens adferd ved de forskjellige momentene etter et fastlagt skjema med forskjellige momenter.

1. Kontakt - beskrive hundens evne til å ta kontakt med og besbvare kontaktadferd fra fremmende mennesker
2. Lek - beskrive hundens reaksjoner i forbindelse med lek med gjenstand
3. Jakt - beskrive hundens lyst til å forfølge et bytte og gripe det
4. Aktivitetsnivå - beskrive hundens reaksjoner i en situasjon der forventet aktivitet uteblir
5. Avstandslek - beskrive hundens evne til å oppta aktivitet/samarbeid med fremmed person på avstand fra fører
6. Overraskelse - beskrive hundens reaksjon i forbindelse med visuell overraskelse
7. Lydfølsomhet - beskrive hundens reaksjon i forbindelse med overraskende lyd
8. Spøkelser - beskrive hundens evt. redsel og lyst til å vise trussel/aggressivitet overfor et objekt som nærmer seg langsomt
9. Lek - å avdekke om hundens lekelyst har endret seg under gjennomføring av prøven
10. Skuddprøve - beskrive hundens reaksjon i forbindelse med skuddløsning

NKKs regler for mentalbeskrivelse av hund fkan du finne her.

Så var vi kommet til den delen der vi skulle få litt mer innblikk i ”hvordan beskrive en hund”. Vi snakket masse om dette, men kan ikke gjenta alt her, da ville det fort blitt mange sider til… Men skal prøve å gi dere et veldig kort sammendrag.
Igjen kom spørsmålet, hva er forskjellen på beinbygningen til et menneske og en hund? Noen som husker det? Vi mennesker har kragebein… Eller er vi lik hunden i bygning, men vi går på bakbeina og har ikke ”hale”…
Når man skal beskrive en islending må man se på helheten, men man ser jo selvfølgelig på noen konkrete ting. Hans-Åke har vært med på å utarbeide en artikkel ”Når dommeren ser på din hund”. Denne er todelt og har blitt trykket i det danske medlemsbladet. Kanskje det kommer i det norske en gang også. Det var i alle fall veldig interessant å se J
Ting som man ofte ser på når man skal beskrive en Islandsk Fårehund:
Vinklene avgjør steglengden til hunden. En islending skal kunne klatre i bratte bakker og da er det en fordel med korte steg. Hans-Åke sa at Svensk Lapphund og Islandsk Fårehund hadde like vinkler. På en riktig vinklet islending skal du finne fram til toppen av skulderbladet, og kunne trekke en rett linje gjennom albuen og ned igjennom poten. Kraftige muskuløse lår.
Lendepartiet er et svakt punkt på hunder, det står liksom helt alene uten støtte av ribbein eller bein, derfor er det viktig at dette ikke er for svakt. Lendepartiet skal være muskuløst og lett opptrukket.
Brystkasse skal være ovalt. Den skal være bred og dyp, ned til litt over albuen. Stor brystkasse gir plass til store lunger og god lungekapasitet gir bra utholdenhet. Noe som er en fordel for en god arbeidshund. Dette har igjen sammenheng med lungene. Lungekapasiteten er med på å bestemme hvordan resten av kroppen skal fungere. Når det gjelder brystkassa er den også med på å påvirke om en IF er løs foran eller ikke. En åpen brystkasse medfører svakere rygg, kort brystbein, og dårlig beskyttelse av indre organer.
Kroppen skal være rektangulær (lengre enn den er høy) og sterk. Og det skal være harmoni i helhetsuttrykket. Ryggraden er lengre på hanner enn på tisper. Langt brystbein, lang brystkasse, kort lend = en bra IF. Den skal være robust bygd, de ble jo brukt på bl.a. sau og hest, så de må kunne tåle et spark eller to.
Bevegelse trave, ikke galoppere – sparer energi. Forbeinssteget skal harmonere med bakbeinssteget – kraften bak skal harmonere med fronten. Når det gjelder fart i utstillingsringen, må man ikke løpe. Hunden skal trave harmonisk, og dette kan man også oppnå ved å gå fort. Prøv dette ut med din hund, får og finne ut hva som passer dere best. Når det gjelder hva som er riktige bevegelser er dette vanskelig å forklare, men man ser fort om de beveger seg riktig.
Øynene skal være middels store og mandelformede. De skal være mørke, men uttrykket skal være livlig, intelligent og freidig. Dette har forandret seg med årene i den første standarden står det at øynene skal være små mørke runde. Mildt uttrykk, ikke se hard og skarp ut.
Poter ovale
Krysset moderat kort og bredt. Lett skråstilt og muskuløst.
Halen skal være ringlet over ryggen, ikke ligge på siden og ikke for hardt eller løst. En IF bruker halen sin som styringsmiddel, den snur først med hals og hale.
Hodet kileformet med spiss snute og tydelig markert stopp. Sett i profil skal neserygg og skalle være mest mulig parallelle. Kraftig skalle.

En annen ting vi lærte også var forskjellen på forbein og bakbein, annet enn at de sitter foran og bak da J. Var at forbeina sitter ikke fast i skjellettet, men det gjør bakbeina.

Nå ser jeg at dette begynner å bli noen sider, så velger å hoppe over historiebiten, og avslutter med noen punkter dere kan tenke litt over…

¤ Det finnes mange spørsmål som man ikke har svar på. Da er det viktig å søke svar og ikke bare finne på et svar… På denne måten kan man hjelpe hverandre – utfylle hverandre.

¤ Tenk ikke så mye på hva man skal ekskludere, tenk heller mer på det man vil inkludere…

¤ Let etter fordeler i andres hunder, og vær kritisk til dine egne.

¤ Oppdretterne er de som skaper den fremtidige islendingen. Derfor er det viktig å bevare den vi har. Ikke overlever noe som er dårligere, men gjerne noe som er forbedret. Vi skal utvikle rasen positivt.

¤ Kan man kvalitetssikre avlen? Se ikke bare på foreldre, men på hele slekten – besteforeldre, søsken osv.

Vi avsluttet dagen med og ”bedømme” noen hunder. Dette var utrolig lærerikt og spennende.

TUSEN TAKK Hans-Åke for nok en lærerik dag :)