Nå nærmer første valpebesøk seg…

Nå går dagene fort til vi skal ned til Danmark. Flyet er bestilt… Pappa og jeg skal reise, mens mamma blir hjemme sammen med Askur… Transport fra København er ikke bestemt ennå, men vi vurderer om vi skal leie bil eller ta tog… Men det finner vi vel ut av :)

Nei, vi skal ikke hente valp, men vi skal ned å se og hilse på :)
Dagene kan igrunn ikke gå fort nok… Hmmm…. Skulle ønske at dagen var her når jeg våknet i morra… Men når man venter på noe godt, venter man jo ikke forgjeves… :D

Etter noen dager fikk vi spørsmål om vi hadde tenkt på navn til valpen. Hu skulle ha et navn som begynte på H… Surtsey’s H-H…
Så tankene begynte å surre rundt… Og vi begynte å søke litt på nettet, pc’n var til og med på bordet da vi spiste middag :p
Vi hadde jo tenkt å kalle henne for Diddi… Men fikk fort beskjed om at på Island var dette et guttenavn… Vi kunne gjerne kalle henne det, men det skulle IKKE stå på stamtavla… Og de trudde kanskje vi fikk noen rare blikk når vi ropte på henne når vi var sammen med andre som hadde islendinger…
Så vi bestemte oss å finne et navn som vi kunne bruke til vanlig også…

Og valget falt på Hermína…
Hermína står for styrke og kjærlighet… Så vi må jo si at det passet bra… :) Vi gleder oss masse til hu kommer hjem til oss… :)

 

  4.dager…

 
7.dager… (Hermína til høyre)

  10 dager… (Hermína er til høyre)

 

14.dager… (Hermína er til høyre)

 

Bildene er hentet fra http://www.surtsey.dk/DK-index.html

 

Besøk av mamma og søs…

Fredag 20.november:

“Jippi, juuhuu, yess…” mamma kommer…
Jeg kan forestille meg at det var dette som surret rundt i hodet til Askur da han hørte stemmen til Anne Lin på fredag. Han fikk beskjed av pappa å bli ved siden av han, men dette var ikke lett altså…
Endelig fikk vi hilse… Og gjennsynsgleden var stor :)

Hans og Anne Lin tok med seg hundene på en liten tur, da de kom tilbake var de i grunn sølete fra topp til tå…
Så da var det bare å vente på tur for å ta en tur i dusjen…
Da hundene var ferdig dusjet, var det snart mat…
Mens vi ventet på at den skulle bli ferdig, ble vi sittende å prate litt… Og det tok ikke lang tid før alle tre hundene lå på gulvet å sov… Utrolig moro å se hvor godt dem går sammen…

 

Simi ligger å slapper av på kjøkkengulvet etter en liten tur

Etter litt mat og en liten sove pause, våknet dem til live igjen… :)
Askur smisket seg som vanlig inn på mamma’n sin… Han er en skikkelig mammadalt… Mens Askur fulgte mamma’n sin nesten over alt, fant Smira ballen til Askur… Jippi, den var utrolig moro å leke med… For hvis jeg kaster den opp i lufta kan jeg fange den selv, eller den spretter jo hvis den treffer gulvet… Juuhuu…
Hvis ikke får jeg bare noen til å kaste den til meg, så jeg kan fange den. Hvis jeg går bort å legger ballen i hånden dems så kanskje de kaster den til meg… ;)

 Jippi, der kommer ballen…

 

 Jeg tok den…

 

Smira og Simi “krangler” om ballen… 

Men se, jeg tok den tilslutt…. Men du får den ikke altså…

 

 Jeg er glad i deg altså mamma…

 

Askur og Simi

 

Smira ligger å koser seg i sofa’n…

 

   Er jeg ikke en fin dame???

 

 

Lørdag 21.november:

Etter en god natt søvn og en god frokost, begynte vi å pakke sekkene… For vi hadde bestemt oss for å ta en tur til Trollsvann.
Vi pakket med oss drikke og pølser… Pølser er en viktig del når man skal på tur ;) Ikke bare elsker jeg pølser, men Simi, Smira og Askur liker det også… ;)
Da sekkene var ferdig pakket, og vi hadde fått kledd på oss, var det noen som begynte å bli litt utålmodig…
Men endelig satte i oss i bilen og begynte på turen til Trollsvann. Da vi svingte av veien til Trollsvann begynte Askur å pipe… Han visste hva vi skulle og kunne ikke komme fort nok fram, men endelig svingte vi inn på parkeringsplassen… (kjøreturen tar vel ca 10 min…)

Da hundene hadde fått på seg bånd, sekkene var på ryggen og kamera rundt halsen begynte vi å gå. Vi valgte å gå Trollstien inn til Trollsvannsstua. Denne turen er en utrolig flott tur, men med en god del stigning… Skal jo trossalt opp på toppen av fjellet…
Vi tok en liten pustepause oppe ved “utstikten”, før vi begynte på turen ned til hytta… :)
Ved hytta tente vi bål og grillet pølser… Det smakte utrolig godt…
Etter matpausen pakket vi sekkene og gikk veien tilbake til parkeringsplassen…

Simi, Smira og Anne Lin la snutene nordover etter turen, men vi håper ikke det blir altfor lenge til neste gang…

 

Bilder fra turen rundt Trollsvann….

  Noe av det første vi kom til var en foss… Det ser ut som snø, men er bare skum… ;)

 

 

Da vi var kommet opp til “Utsikten”, fant vi ut at vi skulle prøve å ta noen “oppstilte” bilder, men det er ofte lettere sagt enn gjort…

Men vi kan sitte pent da… :)

Men ikke så lenge da…

Men vi prøver en gang til… Vi gir ikke opp så lett…

 

Denne gangen gikk det litt bedre :)

Hmmm, å se samme sted er ikke lett… Men å få et “perfekt” bilde skal vel ikke være lett heller…

Askur undersøker blåbærlyngen, men den var tom…

 

Mamma, kom ned her du…

Hmmm, er det noe her inne tro…

  Vi gikk forbi en foss på veien, og den skulle Smira fange… ;)

 

Mens Smira fanget vannet, prøvde Askur seg som fjellklatrer…
Litt stolt da han kom på toppen da… ;)

Jeg tar deg…

 

Askur sitter å speider ut over vannet…

 

Askur

Simi og Smira

Familien samlet under treet, men er ikke like moro å stille opp på bilder… (Askur, Simi, Smira)

 

 

 

CHAMPIS i Kongsberg

En glad og trivelig herre kan nå tittulere seg som Norsk Utstillingschampion.


Nybakt champis.

Det skjedde i Kongsberghallen søndag 15. nov Vi ankom hallen og fant ringen vi skulle være i, slo oss til og var klare. I ringen ved siden av var det dømmingen i gang med Papilon og vi var veldig spente på hvordan det Mie viste seg fram, og hva denne unge damen skulle ta med seg hjem fra utstillingsringen i sin debut.

Joda vi fikk et lite glimt av henne, men mest opptatt ble vi da vi fikk vite om dommerendring og bytte av ring. Pes for å finne ny ring og pakke ned og flytte stoler og bur og alt hva man har med seg på utstilling. Vel på plass ved ny ring, sjekket tidsskjema - ååå HJELP!!!! 4 timer til bedømming! Vår nye tid var satt til 13.30. Heldigvis skulle de prøve å lure oss innimellom, siden vi hadde fått oppmøte 09.30, så vi slapp å vente helt til kvelden.


Du - fatter - jeg tror dette går bra.....

Alt løste seg på beste måte, og vi gikk i ringe ca kl 11. Pustet lettet ut over å slippe å bare vente. Det var vår tur - og det gikk så greit og fint - ting stemte. Dommeren var glad og vi fikk hyggelige kommentarer underveis, stilte opp Askur foran dommeren og alt fungerte. Ringsekretæren tar et par skritt mot oss og spør - "stemmer det at dere står for championatet i dag?" Jeg måtte svare bekreftende på det. "Da får dere med dere det også idag" fikk jeg til svar. Et par sekunder gikk før pulsen kjentes kraftig i brystet og det gikk opp for meg at jeg sto der med en CHAMPION.


En stor dag i ringen


To glade gutter

Vel ute av ringen - sto vi der med alt vi kunne håpe på CERT,
N UCH og BIR. Og det fra en utstilling som vi egentelig ikke hadde tenkt å reise til. Det var ei nabojente som kom å spurte om hun fikk lov å være med neste gang vi skulle på utstilling med Askur. - Og Kongsberg er jo ikke så langt unna, det må passe fint tenkte jeg og meldte oss på.


Oppstilling til gruppefinale

Vi ble jo da rasevinner og tok også med oss grupperingen som en erfaring. Det ble en ny positiv opplevelse - helt til vi passerte streken til ringen. Da var det helt slutt og da vi kom fram til plassen vår i grupperingen - var det selvsagt noen som hadde tisset på teppet. Alt var over, men hvilken dag dette ble!!!! Det var utrolig delig å komme hjem........