mandag 26. april 2010

Valpeshow i Drammen - Hvilken dag det ble!

Hermína på Valpeshow
Endelig kom dagen da alle urokråkene i Charlottes mage skulle ut. På vei til Solberghallen var det ganske stille i bilen.

Vår utgave av Duracellhunden skulle temmes, dette var Hermínas store prøve på å være sammen med mange andre hunder i mange timer - og få masse miljøtrening. Charlotte skulle få teste om kontakt og ståtreningen hadde gitt resultat, og hvordan det fungerte under ukjente forhold.



I utstillingsringen var Charlotte preget av alle fuglene som ville ut på en gang, mens Hermína viste seg fram som om hun aldri hadde gjort annet. Hun presenterte seg godt, sto og holdt kontakt. Sammen gikk de ut med BIR-valp sløyfen og stolheten lyste av ekvipasjen.



Hundeutstilllinger medfører ofte endel venting, det ble også tilfelle i Drammen. Nå i etterkant gjør det ingenting. Siden Hermína ble BIR-valp, skulle hun inn i gruppefinalen senere. Charlotte oppdaget at det fremdeles var endel av fuglene som ikke hadde fløyet.



Gruppefinalen var igang og den ene ekvipasjen etter den andre ble ønsket lykke til videre. Der sto de da, Charlotte og Hermína - og en ekvipasje til................. and the winner is HERMÍNA!!!!!



I BIS-finalen ble det ingen plassering. Men for en erfaring for de to debutantene!!! Og sannheten er at jeg er ganske stolt som pappa og hundeeier.

Det var agilityringer også i Drammen.
Vi var jo likevel på plassen og da kan jo ikke slike ringer være uprøvd. Askur og jeg var påmeldt i hopp og agilty. Siden vi bare hadde startet en gang tidligere, kjente jeg spenningen stige i kroppen mens jeg så de bygde banen "vår". Men samtidig en herlig ro. Vi er jo så heldige at vi trener med en gjeng som har mye erfaring fra konkuranser og kunnskap om agility. Jeg kjente at det har gitt meg veldig mye.

Klare til start i hopp. Syntes vi gikk et godt løp og klarte oss fint gjennom utfordringer som mange sleit mye med. Holdt nesten inn, men et par hopp før mål, var det en pinne som Askur mente det ikke skulle hoppes over. For å rette opp vegringen skulle vi ta det engang til, da hoppet Askur over - men feil vei. ---- og vips. DISK.



Så var vi klare for start i agility. Fin bane, alt gikk bra. Dette var morro. Ikke mange hinder igjen, "bare" å løpe over stigen, et par hopp og ferdig.

Men så var det stigen, bra start. Da var det stopp.... en gang til, samme greia og disk. Til slutt kom Askur så høyt opp at han så toppen, da kom vi over. Vi gjennomførte løpet og resten gikk helt fint.

Dermed har jeg opplevd det som så mange snakker om, - kjempefornøyd med løpet, men disket. Vi skal trene masse på vippe og stige fremover for å få tilbake tryggheten med de hinderne, da er vi klare igjen. - For gode løp uten disk.

mandag 19. april 2010

Bare 6 dager igjen…

På søndag skjer det… Da skal Hermína og jeg debutere i utstillingsringen… Hjelp…!?!?! Må si jeg gruer meg litt.
Åssen skal dette gå… Må begynne å trene Hermína til og gå med utstillingsbånd, og det er et prosjekt i seg selv…
Prøvde litt istad, men fant fort ut at Askur skal få lov til å sitte i bilen når Hermína skal i ringen. Han tok helt av her, og bare fyra henne opp… Og ikke nok med det, men han skulle opp på meg hele tiden… Men det går nok bra, han må bare forstå at det er ikke alt han kan være med på…

Må si jeg er veldig spent på åssen kritikk ho får, ho vokser jo i alle retninger om dagen… Men sånn skal dem vel være når de er små… Husker jo at det var perioder hvor Askur ikke var til å vise fram også… Så skal vel være sånn… Men ho har begynt å få pels nå da, spennende å se åssen den blir tilslutt…

Men uansett resultat, så er det jo utrolig bra sosialiserings-trening for Hermína… Så får ha fokus på det, og ta det som det kommer ツ

 

 

Signatur-grå

fredag 16. april 2010

Hmmm, jaja… Nå er sommeren i allefall på vei…

Onsdag var pappa og André ute å brant litt grass… Og Hermína fikk årets første skaumann, flåttange, kaubjønn, skogbjørn, tege, hantikk, blodmidd, kinnflått, påte, sugar… Kall den hva du vil… Jeg har en gang hørt: Kjært barn har mange navn… Veit ikke helt om jeg kan si meg enig i at det gjelder i dette tilfellet!?!?!

Flått

Skogflåtten er sårbar for tørke. Størst forekomst vil det være på fuktige steder med gress, små busker, kratt og i åpen skog med god bestand av hjortedyr. På steder der hjortedyrene ligger og hviler kan antallet flått være meget høyt. I Norge er skogflåtten som hovedregel i aktivitet i perioden fra april til november.

Flått som smittespreder

Skogflåtten er regnet som den verste smittesprederen blant blodsugerne i de nordlige delene av Europa. Den vanligste sykdommen som overføres med skogflått i Norge er Lyme borreliose som skyldes bakterier i slekten Borrelia. Antallet flått som er infisert med denne bakterien varierer mye selv innenfor begrensete områder. Bakterien kan overføres fra flåtten til mennesker etter bare noen timer, men størst risiko er det når flåtten sitter festet i mer enn 24 timer.  Sykdomstegnene kan være nedsatt allmenntilstand, leddplager, smerter, eventuelt også hevelse, rødme og varme over leddene, muskelsmerter og utslett i et stort område. Utslettet ligner på det opprinnelige utslettet rundt bittstedet. Mer alvorlige komplikasjoner er hjernehinnebetennelse, halvsidig ansiktslammelse, betennelser i hjerteposen, hjertemuskelen eller ledd.

Også hunder kan bli syke av flåttbitt hvis de smittes av Borrelia-bakterier. De vanligste symptomer på smitte hos hunder er at hunden ikke vil spise, den virker nedstemt og "ute av humør", den har smerter i ett eller flere ledd og halter derfor på ett eller flere bein, samt at den har feber.

 

Både larver, nymfer og voksne flått suger blod av mennesker

Mange er av den oppfatning at det bare er de voksne hunnflåttene som suger blod av mennesker. Bakgrunnen for denne oppfatningen er at det er de voksne flåttene som er lette å oppdage, samt at de sitter godt festet i huden. Det er imidlertid slik at det er vanligst med larver og nymfer på mennesker. Larvene er så små og sitter så løst at de lett kløs av uten at man blir klar over at de har bitt seg fast. Nymfene, som er noe større, ramler også lett av når man klør seg. De små larvene og nymfene kan også rett og slett være vanskelig å oppdage på grunn av den lille størrelsen de har. Det er spesielt nymfestadiet som er regnet for å utgjøre den største risikoen når det gjelder borreliose hos mennesker.

Forebygging og bekjempelse

Det er som regel ikke mulig å foreta en bekjempelse av flått i naturen. En kjemisk bekjempelse vil kunne ha dramatiske konsekvenser for miljøet. For å redusere forekomsten av flått kan det hjelpe noe hvis man fjerner høyt gress, busker og kratt. På enkelte øyer med store flåttproblemer kan det hjelpe hvis man fjerner hjortedyr, som er verter for de voksne flåttene.

For å redusere muligheten for flåttbitt bør man bruke lange bukser og være godt tildekket ved anklene når man ferdes på områder med mye flått. Bruk av myggmidler som inneholder DEET eller Icaridin på klærne reduserer også risikoen for flåttbitt. Hvis man bruker lyse klær, er det lettere å oppdage eventuelle flått. Man kan også redusere risikoen for flåttbitt ved å gå på stier i områder med mye flått, i stedet for å gå på steder med høyt gress, lyng og kratt. Hos veterinæren kan man få resept på midler mot flått som man kan bruke på hunder og katter.

Det er viktig å kontrollere seg selv, samt dyr som hunder og katter, når man kommer hjem etter en tur i områder med flått. Husk at flåtten gjerne oppsøker skjulte og tynnhudede steder som for eksempel knehaser, lyske, armhuler og området bak ørene. De kan imidlertid også finnes andre steder på kroppen.

(http://www.fhi.no/eway/default.aspx?MainArea_5661=5568:0:15,1895:1:0:0:::0:0&MainLeft_5568=5544:58877::1:5570:1:::0:0&pid=233&trg=MainLeft_5568)

Signatur-grå